Sammendrag
Oppgaven tar for seg hvordan NPM- reformer og dynamiske omgivelser påvirker administrative lederroller. Jeg går spesifikt inn på rollen som ekspedisjonssjef og avdelingsdirektør, men andre ledergrupper blir også kommentert.
Caset består hovedsakelig av empiri fra Olje- og energidepartementet, men blir i varierende grad supplert med andre undersøkelser og publikasjoner av relevans. I dette inngår data rundt rollen som statsråd og direktoratsleder.
Teoretisk bruker jeg statsvitenskapelig organisasjonsteori. Jeg ser på instrumentelle og kulturelle trekk ved rollen foruten omgivelsenes påvirkning på utformingen av rollene. Dessuten er det viktig å ta hensyn til de tradisjonelle embetsmannsprinsippene som nøytralitet, faglig uavhengighet og politisk lojalitet.
Min konklusjon er at det først og fremst er den politiske rolleutøvelsen som forklarer administrative lederroller. En viktig ingrediens i NPM- reformen er et behov for i større grad å skille mellom politikk og administrasjon gjennom bruk av politisk rammestyring av byråkratiet. I dette ligger et økt forventning om en politisk rolleutøvelse basert på strategi og langsiktighet. I praksis er det en motsatt tendens. Politikerne er opptatt av enkeltsaker og har en dag- til dag- agenda. Konsekvensene er at det skapes en atypisk arbeidsprosess for administrasjonen. Man jobber etter to forskjellige arbeidslogikker. Det skapes en institusjonell arbeidsdeling i to relativt autonome tilværelser med lite politisk kontroll.
Dette gir rom for særpreg og egentilpasning i rollen, fordi lederrollene er tvetydige og i endring. På den andre siden er de tradisjonelle embetsmannsprinsippene under press, eller de kan få en ekstra dimensjon. Man vil derfor se en rolleutøvelse som er basert på strukturelle og kulturelle faktorer samt at den blir påvirker fra omgivelsene. Disse kan virke hver for seg, men det er heller at de samvirker med hverandre på komplekse måter. Man snakker da om det transformative lederskap.