Abstract
I denne oppgaven belyses kvinners posisjon i det sjette Europaparlamentet. Ved å fokusere på komitéstrukturen undersøkes både kvinnes vertikale og horisontal representasjon. Den vertikale representasjonen analyseres ved å bruke en gruppering av komiteene etter lovgivende innflytelse. Denne analysen viser at kvinner er overrepresentert i komiteene med mye lovgivende makt. En ytterligere analyse av rapportøroppdrag viser at kvinner er noe overrepresentert også her. Over femti prosent av kvinnene i parlamentet skriver en eller flere rapporter. Disse to funnene sett i sammenheng gjør at det ikke er grunn til å si at kvinner er marginalisert i det sjette parlamentet. For å kartlegge den horisontale representasjonen i det sjette parlamentet plasseres komiteene langs et reproduksjon-produksjonskontinuum. Analyser av komitésammensetningen viser et kjønnsmønster både i komiteene, men også i andelen rapporter og rapportører. I det sjette parlamentet samles kvinner og kvinnelige rapportører i porteføljer på reproduksjonssiden av kontinuumet, mens menn samles i den andre enden av kontinuumet. I denne oppgaven undersøkes også hva som avgjør tildeling av komitéplasser og rapportøroppdrag langs kontinuumet. Ut fra det teoretiske rammeverket antas det at det enten er egeninteresse og erfaringer eller politiske partier som avgjør tildelingen av disse. Analysene viste ingen gjennomgående signifikante resultater som støtter entydig opp om antagelsene som fremgår av teoriene. Det er dermed ikke grunnlag for å konkludere med at det er egeninteresse og erfaringer eller partipolitiske føringer som avgjør tildelingen av komiteer og rapportøroppdrag langs kontinuumet. Det er innslag av begge i analysen, og i disse funnene ser en tendenser til samme spesialisering i parlamentet som tidligere analyser av Europaparlamentet har vist.