Abstract
Denne oppgaven undersøker i hvilken grad innvandring kan forklare forskjeller mellom designet av den vedtatte politikken for kontantstøtte og barnetrygd i Skandinavia. Oppgaven utvikler et rammeverk for koblingen mellom noen egenskaper ved innvandrerbefolkningen og politiske beslutninger gjennom en omfattende
litteraturgjennomgang av tidligere forskning. Her inkluderes tidligere forskning som predikerer sterke effekter av innvandring, EUs trygdekoordineringsregime og nasjonale politiske aktører.
Oppgaven presenterer datamateriale om beslutninger om kontantstøtte og
barnetrygd i Norge, Sverige og Danmark mellom 1997 og 2011 fra dokumentanalyse og 14 eliteintervjuer. Rammeverket testes på materialet med komparativ analyse og fire detaljerte strukturert-fokuserte case-studier.
Undersøkelsen finner få tegn til at egenskaper ved innvandrerbefolkningen har hatt en innflytelse på beslutninger om generøsitet og krav til mottaker, med mulig unntak for deltakelse på arbeidsmarkedet. Derimot er det grunn til å se nærmere på EUs regler for trygdekoordinering, samt hvordan og hvorfor nasjonale politiske eliter utnytter handlingsrommet innenfor dette regimet. De stegene i retning av velferdsdualisme som denne oppgaven identifiserer kan knyttes til slike betraktninger, ikke innvandring.