Sammendrag
Spørsmålet om en NATO-utvidelse østover ble aktualisert da Boris Jeltsin under et statsbesøk i Polen i slutten av august 1993 kom med uttalelser som syntes å gi grønt lys for polsk NATO-medlemskap. Tyskland har i tilknytning til NATO-utvidelsen vist større interesse for Polen enn for andre sentral- og østeuropeiske stater. Eksempelvis tok den tyske forsvarsminister Volker Rühe sterkt til orde for at NATO skulle åpnes for de tre Visegradstatene Ungarn, Tsjekkoslovakia og Polen, hvor sistnevnte syntes å ha høyest prioritet. Denne hovedoppgaven har søkt å belyse på hvilke måter Tysklands gjenforening og de geopolitiske forandringene etter den kalde krigen har bidratt til et tysk pådriv for spesielt polsk NATO-medlemskap. Oppgavens hovedspørsmål er:
Hvilke motiver lå etter Tysklands gjenforening og de nye geopolitiske omgivelsene bak Tysklands ønske om at spesielt Polen skulle bli medlem i NATO?
Oppgavens teoretiske rammeverk består av de tre teoretiske retningene geopolitikk (klassisk og nyere), nyrealisme og nyliberal institusjonalisme. Utfra disse er fire hypoteser utledet for å kunne gi et svar på oppgavens hovedspørsmål.
1) Tyskland ønsket at spesielt Polen skulle bli medlem av NATO for å øke egen sikkerhet. Under drøftingen av denne hypotesen har russisk innenrikspolitisk stabilitet og utenrikspolitikk blitt diskutert. I perioden 1993-97 var dette faktorer som kunne virke destabiliserende for tyske nærområder, noe som ble oppfattet som truende for tysk sikkerhet. Videre ble det sett på hvordan Tysklands samfunnssikkerhet var truet av politiske og økonomiske ustabile nærområder.
2) Tyskland ønsket i særlig grad at Polen skulle bli medlem av NATO for å berolige Polen spesielt, men også andre nabostater med hensyn til tyske interesser østover. Her ble det sett nærmere på hvordan et polsk NATO-medlemskap virket beroligende for Polen og Tysklands allierte med hensyn til en fornyet tysk hegemonistreben østover.
3) Tyskland ønsket at spesielt Polen skulle bli medlem av NATO for å øke sin innflytelse i, og bedre sitt samarbeid med Polen, samt derigjennom øke sin handlefrihet og makt generelt i forhold til "gamle" allierte. Drøftingen av denne hypotesen tar for seg hvordan Tyskland etter den kalde krigen har økt sin innflytelse i Polen ved å føre sin utenrikspolitikk gjennom multilaterale institusjoner. Det er også sett nærmere på hvordan Tyskland gjennom slike institusjoner har økt sin makt og utenrikspolitiske handlefrihet i forhold til Tysklands hittil viktigste partner i Europa, Frankrike.
4) Tyskland ønsket at spesielt Polen skulle bli medlem av NATO fordi Polen er i besittelse av landområder som tidligere tilhørte Tyskland. I dette kapittelet blir det sett nærmere på hvordan Tyskland søker å øke sin kulturelle innflytelse i polske områder som tidligere tilhørte Tyskland. Dette er sett på bakgrunn av et polsk-tysk kulturelt fellesskap og en relativt stor tysk etnisk minoritet bosatt i Polen.