Abstract
I presidentvalgkampen i 1996, beskyldte flere politiske kommentatorer den amerikanske presidenten, for å støtte en utvidelse av NATO av innenrikspolitiske taktiske hensyn. Noen hevdet at dette representerte en stor endring i Bill Clintons holdning til en utvidelse, som de mente prioriterte Partnership for Peace.
Polsk-, ungarsk- og tsjekkisk-amerikanere utgjør om lag 12 millioner mennesker i USA, og de er hovedsakelig konsentrert i 15 delstater. Flere av disse delstatene regnes for å være såkalte vippestater i amerikanske presidentvalg. Det amerikanske presidentvalget foregår indirekte. Velgerne kårer valgmenn, og hver stat har så mange som den har representanter i Kongressen. Disse valgmennene velger igjen presidenten. Valgsystemet innebærer at den kandidaten som oppnår flest popular votes i en delstat, vil få alle electoral votes derfra. For å vinne valget, må en kandidat oppnå 270 av totalt 538 valgmannsstemmer. Således kan et jevnt valg være avhengig av en liten gruppe velgere. Dersom velgerne er sterkt opptatt av en sak, vil saken i realiteten kunne påvirke fordelingen av valgmannstemmer i disse delstatene og utfallet av presidentvalget. Det er naturlig at Clintons valgkampstrateger måtte forvente et jevnt valg, og arbeide ut fra et slikt scenario. De etniske interesseorganisasjonene arbeidet aktivt overfor presidenten og Kongressen for at de skulle støtte en utvidelse.
Oppgaven søker derfor å undersøke de påstandene som har vært fremsatt om innenrikspolitisk taktikkeri. Dette gjøres ved å besvare to problemstillinger. For det første vil oppgaven undersøke administrasjonens policy i dette spørsmålet i perioden 1993-97, for å avdekke om den var preget av kontinuitet eller endring. For det andre vil oppgaven gjennomgå statistisk materiale om hvorvidt de etniske velgerne kunne være avgjørende for utfallet av presidentvalget. I så fall må oppgaven dokumentere at presidenten bevisst støttet en utvidelse for å øke sin oppslutning, at de etniske velgerne var sterkt opptatt av saken og at deres interesseorganisasjoner var tilbøyelige til å ha innflytelse i saken.
Til dette formålet vil oppgaven benytte den pluralistiske teori, som tar høyde for de forhold som nevnes i avsnittet overfor. Den historiske gjennomgangen vil sette problemstillingen i et mer omfattende perspektiv, uten at siktemålet er å avgjøre hvilke faktorer som var mest avgjørende for Clintons støtte til en utvidelse av alliansen.