Abstract
Rakettskjold og stabilitet
Gjensidig kjernefysisk avskrekking mellom gamle rivaler
”Perhaps the regular and occasionally strident objections to missile defence voiced by Moscow and Beijing are mere political posturing. Perhaps their explicit threats to augment their nuclear-force postures to offset US missile-defence deployments are mere bluff. But perhaps not” (Miller 2001:102).
Denne oppgaven forsøker å predikere hvilke følger et amerikansk rakettskjold vil ha på den kjernefysiske stabiliteten mellom USA, Russland og Kina. I følge motstandere av rakettskjold vil det medføre mindre stabilitet mellom aktørene. I følge tilhengere av rakettskjold er det i dag derimot nødvendig, og vil gi økt stabilitet.
I min analyse finner jeg at:
• Et amerikansk rakettskjold slik Bush-administrasjonen ønsker å utvikle innen 2015 endrer sannsynligvis Russlands, og ganske sikkert Kinas gjengjeldelsesevne.
• Et mindre begrenset rakettskjold basert på oppskytningsfase-teknologi ("boost-phase”) vil i mindre grad endre Russlands og Kinas gjengjeldelsesevne. Dette forutsetter at teknologi og plassering er slik at det ikke kan stoppe Russlands og Kinas raketter.
• Redusert russisk og kinesisk gjengjeldelsesevne overfor USA svekker deres avskrekkingsevne. Dette medfører redusert avskrekkingsstabilitet, krisestabilitet og opprustningsstabilitet.
Rakettskjoldets virkning på stabiliteten mellom USA, Russland og Kina er ikke et klart enten eller. Hvor enten er fullstendig katastrofe, og eller er økt stabilitet. Sannheten er at virkningene er mer uklare og vanskeligere å forutse enn de to leirene gir uttrykk for. Jeg mener å ha funnet at et amerikansk rakettskjold vil ha forskjellig virkning etter som hvor effektivt det blir. Et rakettskjold som truer Russlands og Kinas gjengjeldelsesevne, vil trolig føre med seg opprustning og redusert stabilitet. Et amerikansk rakettskjold som bevisst ikke truer Russland og Kinas gjengjeldelsesevne, vil derimot ha langt mindre destabiliserende effekter.