Abstract
Denne oppgaven handler om hvorfor lokale lister oppstår utenfor de tradisjonelle politiske partiene i lokalpolitikken. Følgende hovedproblemstilling besvares i oppgaven: Hvorfor etableres lokale lister? Og hvor omfattende og varig er fenomenet? Hovedproblemstillingens tre elementer nærmer jeg meg med en studie av to presiserende underproblemstillinger. Hovedvekten i oppgaven ligger på etablering. Det er her den teoretiske diskusjonen står. Omfang og varighet belyses mer empirisk.
Det er i tilstanden til partiene jeg forventer å finne deler av forklaringen på hvorfor lokale lister etableres. Oppgavens referanseramme tar derfor utgangspunkt i postulatet om partienes forfall. Gjennom en kartleggingsstudie av lokale lister mellom 1999 og 2007, kombinert med kvalitativeintervjuer med listetopper fra lokale lister og politiske partier i de to kommunene Hamar og Larvik, undersøker jeg om man kan trekke ut noen generelle betraktninger om fenomenet.
Kartleggingen viser at antallet lokale lister er nedadgående. Samtidig har andelen kommuner hvor velgerne kan stemme på en lokal liste holdt seg relativt stabil. Kombinert indikerer de to momentene at nedgangen er størst i kommuner som har hatt flere lokale lister representert. Det kan dermed virke som om det ikke er ubegrenset med plass til lokale lister i en kommune. Fortsatt er lokale lister vellykkede i å skaffe seg representasjon i de kommunene de stiller til valg, noe som indikerer at det er behov og grunnlag for slike lister der de dukker opp. Etter valget i 2007 er det flest lokale lister på Østlandet, noe som bryter med tidligere mønstre.
Oppgaven viser at lokale lister til syvende og sist er et spørsmål om samspill og kombinasjoner av ulike faktorer. Lokale forhold spiller i stor grad inn på om en lokal liste etableres og om den blir en varig bestanddel i en kommune. Helt overordnet kan man si at etableringen av en lokal liste munner ut i et ønske om å bli hørt i det politiske systemet. Om det så er en enkeltsak, et ønske om territoriell særbehandling eller lukkede politiske maktstrukturer, så har alle årsakene til etablering dette aspektet til felles. Når det som motiverer listens dannelse ikke har noe gehør eller ikke formidles på en god måte i de tradisjonelle politiske partiene kan det resultere i etableringen av en lokal liste som en form for motstand eller motsvar. Den lokale listen blir en korrigeringsmekanisme. Diskusjonen av listenes etablering viser at flere av trekkene fra Hamar og Larvik finnes i andre lokale lister. Sakene som utløser samarbeidet kan ofte være av ulik karakter, men munner ut i et ønske om å bli hørt i et system som ikke evner å målbære en sak av interesse. Det finnes flere eksempler på at lokale lister har blitt etablert etter at politikken har blitt utøvet bak lukkede dører. Diskusjonen har også vist at medvirkning og samarbeid står sentralt hos flere av landets lister. Vi ser at lokale lister i større grad enn politiske partier setter velgeren i fokus for sin representasjon. Klarer den lokale listen å fornye politikken sin, bygge en sterk organisasjon og ha en tydelig frontfigur er overlevelsessjansene i lokalpolitikken større.