Abstract
EN ANALYSE AV KONFLIKTUTVIKLINGEN I KOSOVO, I PERIODEN 1945-1990.
Temaet i oppgaven er utviklingen i forholdet mellom serbere og albanere i provinsen Kosovo i det tidligere Jugoslavia. Dette konfliktfylte forholdet er knyttet til hvem som skal ha kontrollen over dette området som fra 1945 til 1990 hadde autonom status inne republikken Serbia. Området var kjerneområdet i det serbiske middelalderrike, og er av stor betydning for serbernes identitetsfølelse. Albanerne utgjør i dag imidlertid ca 90% av befolkningen i området, og har siden 1974 hatt utstrakt selvstyre i området. Et selvstyre som ble opphevet i 1990, da området ble integrert i republikken Serbia. Analysen av konfliktutviklingen er knyttet opp til C.R. Mitchells konfliktmodell. Modellen har gjort det mulig å behandle utviklingen mellom de stridende parter i forhold til en konfliktsituasjon, aktørenes holdninger og deres adferd. Ettersom utviklingen strekker seg over 45 år, har det vært nødvendig å se påvirkningen mellom modellens tre komponenter i et prosessperspektiv. Disse prosessene omfatter endringer i aktørenes målsettinger, endringer i forholdet mellom aktørene samt endringer som kan tilskrives eksterne forhold. Da utviklingen i forholdet mellom albanere og serbere i Kosovo i hovedsak er en konflikt mellom to folkegrupper som kan karakteriseres som nasjonale eller etniske grupper, har jeg søkt å avdekke nasjonalismens mulige drivkraft i konfliktutviklingen. Jeg har også søkt å se hvordan ulike psykologiske mekanismer påvirker aktørenes selvbilde, adferd, konfliktoppfatning samt deres holdninger til motparten, og hvordan dette kan bidra til å forsterke konflikten mellom de aktuelle aktører.