Abstract
SMÅBRUKERNES ØKONOMISKE OG POLITISKE DELTAKELSE I UTVIKLINGS- PROSESSEN. EN KOMPARATIV STUDIE AV TANZANIA OG ZIMBABWE.
Denne komparative studien dreier seg om utvikling i afrikansk sammenheng og fokuserer på forholdet mellom stat og bønder. Den tar for seg situasjonen i to land; Tanzania og Zimbabwe. Siktemålet er å belyse betingelsene for at den afrikanske småbrukeren skal delta i utviklingsprosessen, økonomisk og politisk.
Temaet blir først satt inn i bredere sammenheng: Tilskyndet både av Afrikas og bistandens krise reiste stadig flere forskere og beslutningstakere utover 1980-tallet spørsmålet om hvilke endringer Afrika selv kunne iverksette for å fremme utvikling. Betydningen av at de enkelte lands nasjonale myndigheter i større grad burde føre en politikk som bidro til å mobilisere de interne ressurser ble aksentuert. I den sammenhengen innebar sultkatastrofen rundt 1984 at jordbruket generelt og småbrukerne spesielt kom i sentrum for oppmerksomheten.
Oppgaven går nærmere inn på sentrale jordbrukspolitiske tema i den afrikanske konteksten. Problemstilling er todelt og lyder som følger:
A: Hvordan påvirker myndighetenes politikk på omsetnings- og produksjonssiden i jordbruket omfanget av økonomisk deltakelse blant småbrukerne?
B: Hvordan er nivået av politisk deltakelse blant småbrukerne med å bestemme utformingen av denne politikken?
Økonomisk småbrukerdeltakelse, definert som salgsproduksjon blant småbrukerne, har status av å være den avhengige variabelen vi ønsker å undersøke mens myndighetenes jordbrukspolitikk og politisk småbrukerdeltakelse, blir h.h.v. uavhengig og bakenforliggende variabel.
I det teoretiske kapitlet går jeg inn på en debatt hvor det gis ulike svar på de to spørsmålene i problemstillingen. Spesielt får den svenske statsviter og Afrika-ekspert Göran Hyden oppmerksomhet med sine synspunkter om "the uncaptured peasantry". Han presenteres som eksponent for et tradisjonalismeperspektiv der vekten legges på at Afrika ennå befinner seg på et før-moderne stadium og derfor må gjennomgå en samfunnsmessig modernisering dersom utvikling kan komme i stand. Dette blir profilert mot to andre synsvinkler, nemlig hva vi har valgt å kalle h.h.v. frigjøringsperspektivet representert ved de to ugandiske statsviterne Mahmood Mamdani og Nelson Kasfir samt rasjonalitetsperspektivet ved den amerikanske statsviteren Robert H. Bates. Etter denne gjennomgangen avledes så - ut fra Hyden - visse hypoteser vedrørende problemstillingen. Disse profileres mot de alternative perspektivene.
På grunnlag av de tre variablene, slik disse blir operasjonalisert, undersøkes endelig et empirisk materiale fra fem perioder før og etter uavhengigheten i Tanzania og Zimbabwe. Formålet er å kaste lys over problemstillingen og dermed kunne trekke slutninger om de ulike teoretiske perspektivenes fruktbarhet. Det benyttes en komparativ metode basert på Alexander L. George' Case studies and theory development: The method of structured, focused comparison med visse innslag fra Mattei Dogan & Dominique Pelassys How to compare nations. Strategies in comperative politics.
Studien konkluderer med at myndighetenes politikk faktisk har stor betydning for salgsproduksjonen blant småbrukerne. Samtidig tyder også mye på at omfanget av interesseartikulering innen denne gruppen er med å avgjøre hvilken jordbrukspolitikk myndighetene velger å føre. Politisk småbrukerdeltakelse ser dermed ut til å ha innvirkning på rammevilkårene for den næringen hvor det store flertallet av Afrikas befolkning er sysselsatt og dermed på nivået av økonomisk småbrukerdeltakelse.