Abstract
Denne oppgaven tar for seg Liberias politiske historie og bruker denne til å forklare hvorfor opprørsbevegelsene som kjempet i de liberiske borgerkrigene (1989-95 og 1997-2003) primært bestod av fire etniske grupper. Derfor analyseres de politiske verktøyene Amerika-liberierne brukte for å opprettholde makt og hegemoni i Afrikas eldste republikk. Denne makten, effektuert gjennom de politiske verktøyene, indirekte styre og nypatrimonialisme, medførte at Liberia som stat var basert på ekskludering og fragmentering. Etnisk opphav var selve bærebjelken i statens politiske visjon. Resultatet av denne visjonen var en politisert stat, der etnisitet var avgjørende for politiske og økonomiske muligheter.