Sammendrag
Formålet med denne oppgaven er å prøve å finne forklaring(er) på at de planene om sykkelvegutbygging som Oslo bystyre har vedtatt, ikke er gjennomført som forutsatt. Det er et iverksettingsgap mellom vedtak og fullførte prosjekter.
De tre forskerparene Van Meter og Van Horn, Pressman og Wildavsky og Mazmanian og Sabatiers, har hver for seg satt fram teorier om vanskene, eller forutsetningene, for å få iverksatt et vedtak. Det går særlig på tiltak når sammenhengen mellom grad av endring et tiltak fører med seg og konflikt om det, når grad av vetopunkter gir en fragmentert beslutningsprosess og når de ressurser som blir stilt til disposisjon for gjennomføring ikke er passende eller tilstrekkelige.
Det er et iverksettingsgap i Oslo mellom vedtatte planer om hovedsykkelvegnett og det som er gjennomført. Jeg har med metoden casestudium studert Oslos tre sist vedtatte sykkelplaner ut fra data om forslag til vedtak og avstemninger i samferdsels- og miljøkomiteen og i bystyret. Teorien om at vedtatte tiltak med liten enighet og stor endring vanskelig vil bli gjennomført, blir bekreftet i min undersøkelse. Det bekreftes også at en iverksettingsprosess med mange vetopunkter og fragmentert beslutningsprosess også gjør iverksetting vanskelig å få til. Kombinert med at beslutningstakerne ikke stiller tilstrekkelig ressurser til disposisjon, uteblir fullføringa av mange av de vedtatte planene.
Det har vært mulig å gjennomføre kostbare, teknisk krevende og omfattende samferdsels- og byreguleringssaker i Oslo. Men ikke sykkelplanene. Jeg konkluderer med at politikerne er dels uenige om sykkeltiltaka, dels ikke er så interessert i å få til sykkelvegnettet ved at tilstrekkelige ressurser stilles til rådighet, og heller ikke har gjort forsøk på å endre den fragmenterte beslutningsprosessen med mange vetopunkter. Dette er hovedgrunnen til manglende iverksetting av Oslo fire vedtatte sykkelplaner, dels kalt handlingsplaner, dels prinsipplaner.
Oppgaven inneholder i alt 23 090 ord.