Abstract
Temaet for denne masteroppgaven er vannkraftutbygging i verna vassdrag. Dette er et kontroversielt tema som en i dag har begynt å se nærmere på. Med argumenter som klimautfordringer og behov for mer fornybar energi ønsker en å vurdere enkelte vernevedtak på nytt. I Raundalsvassdraget på Voss foregår det i dag en prosess hvor en ønsker en skånsom vannkraftutbygging, til tross for at vassdraget er vernet. Dette vassdraget og denne saken har vært caset i min studie.
I oppgaven fremlegger jeg to problemstillinger. Den første går på de konkrete planene for kraftutbygging hvor jeg ønsker å undersøke om denne utbyggingen lar seg gjøre uten at verneverdiene blir redusert. Den andre problemstillingen tar for seg konflikten denne saken har medført. I denne sammenheng ønsker jeg å undersøke hvilke argumentasjon som brukes av folk flest, og om dette kan forklares på bakgrunn av institusjoner.
Etter gjennomgang av dokumenter og relevant litteratur har jeg konkludert med at verneverdiene ikke blir nevneverdig redusert på grunnlag av de utbyggingsplanene som nå blir lagt frem. Men dette er basert på vernevedtakets utforming fra 1986. Da vassdragets verneverdier har blitt styrket siden den gangen mener jeg at en utbygging etter de planene som er vedtatt vil påvirke verneverdiene negativt.
Basert på intervjuer og arkiv data viser det seg at det i stor grad er brukt rasjonell argumentasjon i forbindelse med meningsytringer i denne saken. Jeg har ikke kommet frem til noen klare funn som indikerer at enkelte tankemønstre er institusjonalisert. Jeg vil likevel konkludere med at flere argumenter baseres på normer og følelser i motsetning til rasjonalitet.