Hide metadata

dc.date.accessioned2013-03-12T08:56:57Z
dc.date.available2013-03-12T08:56:57Z
dc.date.issued2009en_US
dc.date.submitted2009-05-15en_US
dc.identifier.citationSkogly, Anne Ragnhild. Kjemisk og biologisk karakterisering av ekstrakter fra forskjellige typer løk, Allium cepa subspp.. Masteroppgave, University of Oslo, 2009en_US
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/12290
dc.description.abstractAllium cepa L., løk, har en lang tradisjon innen folkemedisinen og mat. Løkens innhold av lavmolekylære substanser og frukto-oligosakkarider er noe undersøkt, men det er ikke utført studier på høymolekylære pektintype polysakkarider fra løk. I denne oppgaven ble gul løk (vanlig), rød løk og gul løk (mild) studert. Disse ble ekstrahert med diklormetan, 96 % etanol, 50 % etanol, 50 ºC vann og 100 ºC vann. Ved hjelp av gelfiltrering ble høymolekylære stoffer skilt fra lavmolekylære stoffer. Videre ble det benyttet ionebytterkromatografi for å separere sure- og nøytrale polysakkarider. Ekstraksjon, isolering og opprensing av de tre løkene resulterte i 12 råekstrakt og 47 fraksjoner. Monosakkaridinnhold i ekstrakter og fraksjoner ble bestemt ved hjelp av metanolyse, TMS-derivatisering og gasskromatografisk analyse. Dette er en kvalitativ og kvantitativ bestemmelse. Generelt viste løkekstraktene og fraksjonene høyt prosentvis innhold av galaktose og galakturonsyre, med noen unntak. Alle fraksjonene inneholdt i tillegg arabinose og rhamnose. Analysen av monosakkaridsammensetningen tyder på innhold av pektintype polysakkarider. En spennende observasjon var at G(v)-50-I-1, R-50-I-1, G(m)-50-I-1 og R-100-II-1 skilte seg fra alle de andre vannfraksjonene ved at de inneholdt en prosentvis liten andel galakturonsyre. Disse fraksjonene inneholdt prosentvis mer mannose og glukose, i tillegg til mye galaktose sammenlignet med alle andre vannfraksjoner. I tillegg var de nevnte fire fraksjoner av de som hadde høyest komplementfikserende aktivitet. Alle 96 % etanolekstrakter fra de tre løktypene og 50 % etanolekstraktet fra gul løk (mild) viste innhold av fri glukose og fruktose. 50 % etanolekstrakter fra gul løk (vanlig) og rød løk, i tillegg til alle 50 ºC og 100 ºC vannekstrakter fra de ulike løkene, viste innehold frukto-oligosakkarider i varierende grad. Råekstrakter og isolerte fraksjoner fra de ulike løkene ble testet for komplementfikserende aktivitet. Resultatene viste at 4 fraksjoner fra gul løk (vanlig), 2 fraksjoner fra rød løk og 5 fraksjoner fra gul løk (mild) hadde en høyere komplementfikserende aktivitet enn standarden PM II. Alle råekstrakter ble i tillegg testet for CYP-hemmende effekt. Resultatene fra denne testen viste at etanolekstraktene fra gul løk (vanlig), rød løk og gul løk (mild) hadde høyere CYP-hemmende effekt enn vannekstraktene. Råekstraktene ble også testet for antimikrobiell aktivitet ved agar-diffusjon. Resultatene viste at 96 % etanolekstraktene fra de ulike løktypene reduserte veksten av P. aeruginosa noe. Alle testene må bekreftes med flere studier.nor
dc.language.isonoben_US
dc.titleKjemisk og biologisk karakterisering av ekstrakter fra forskjellige typer løk, Allium cepa subspp. : Gul løk (vanlig), rød løk og gul løk (mild)en_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.date.updated2010-05-27en_US
dc.creator.authorSkogly, Anne Ragnhilden_US
dc.subject.nsiVDP::568en_US
dc.identifier.bibliographiccitationinfo:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Skogly, Anne Ragnhild&rft.title=Kjemisk og biologisk karakterisering av ekstrakter fra forskjellige typer løk, Allium cepa subspp.&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2009&rft.degree=Masteroppgaveen_US
dc.identifier.urnURN:NBN:no-24700en_US
dc.type.documentMasteroppgaveen_US
dc.identifier.duo91869en_US
dc.contributor.supervisorHilde Barsetten_US
dc.identifier.bibsys101154909en_US
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/12290/3/Skogly_Anne_Ragnhild_master.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata