Abstract
Allium cepa L., løk, har en lang tradisjon innen folkemedisinen og mat. Løkens innhold av lavmolekylære substanser og frukto-oligosakkarider er noe undersøkt, men det er ikke utført studier på høymolekylære pektintype polysakkarider fra løk.
I denne oppgaven ble gul løk (vanlig), rød løk og gul løk (mild) studert. Disse ble ekstrahert med diklormetan, 96 % etanol, 50 % etanol, 50 ºC vann og 100 ºC vann. Ved hjelp av gelfiltrering ble høymolekylære stoffer skilt fra lavmolekylære stoffer. Videre ble det benyttet ionebytterkromatografi for å separere sure- og nøytrale polysakkarider. Ekstraksjon, isolering og opprensing av de tre løkene resulterte i 12 råekstrakt og 47 fraksjoner.
Monosakkaridinnhold i ekstrakter og fraksjoner ble bestemt ved hjelp av metanolyse, TMS-derivatisering og gasskromatografisk analyse. Dette er en kvalitativ og kvantitativ bestemmelse. Generelt viste løkekstraktene og fraksjonene høyt prosentvis innhold av galaktose og galakturonsyre, med noen unntak. Alle fraksjonene inneholdt i tillegg arabinose og rhamnose. Analysen av monosakkaridsammensetningen tyder på innhold av pektintype polysakkarider. En spennende observasjon var at G(v)-50-I-1, R-50-I-1, G(m)-50-I-1 og R-100-II-1 skilte seg fra alle de andre vannfraksjonene ved at de inneholdt en prosentvis liten andel galakturonsyre. Disse fraksjonene inneholdt prosentvis mer mannose og glukose, i tillegg til mye galaktose sammenlignet med alle andre vannfraksjoner. I tillegg var de nevnte fire fraksjoner av de som hadde høyest komplementfikserende aktivitet.
Alle 96 % etanolekstrakter fra de tre løktypene og 50 % etanolekstraktet fra gul løk (mild) viste innhold av fri glukose og fruktose. 50 % etanolekstrakter fra gul løk (vanlig) og rød løk, i tillegg til alle 50 ºC og 100 ºC vannekstrakter fra de ulike løkene, viste innehold frukto-oligosakkarider i varierende grad.
Råekstrakter og isolerte fraksjoner fra de ulike løkene ble testet for komplementfikserende aktivitet. Resultatene viste at 4 fraksjoner fra gul løk (vanlig), 2 fraksjoner fra rød løk og 5 fraksjoner fra gul løk (mild) hadde en høyere komplementfikserende aktivitet enn standarden PM II. Alle råekstrakter ble i tillegg testet for CYP-hemmende effekt. Resultatene fra denne testen viste at etanolekstraktene fra gul løk (vanlig), rød løk og gul løk (mild) hadde høyere CYP-hemmende effekt enn vannekstraktene. Råekstraktene ble også testet for antimikrobiell aktivitet ved agar-diffusjon. Resultatene viste at 96 % etanolekstraktene fra de ulike
løktypene reduserte veksten av P. aeruginosa noe. Alle testene må bekreftes med flere studier.