Sammendrag
Sambucus nigra, svarthyll, er en utbredt og mye anvendt plante med lang tradisjon innen folkemedisin. Blomstenes innholdsstoffer og effekt er noe undersøkt, men det er gjort få studier på innholdsstoffer og effekt på svarthyllbærene. Svarthyllbær ble ekstrahert med metanol, 96 % etanol, 50 % etanol, 50 °C vann og 100 °C
vann. Ved å rense og fraksjonere ekstraktene med adsorpsjonskromatografi, gelfiltrering og ionebytterkromatografi ble polysakkaridfraksjoner isolert på bakgrunn av molekylstørrelse og ladning. Totalt ble det samlet opp 30 fraksjoner. Figur 3-1 viser en forenklet oversikt over ekstraksjon- og isoleringsprosessen. Polysakkaridfraksjonene ble analysert med tanke på komplementfikserende, antimikrobiell, makrofagaktiverende og CYP-hemmende effekt. I tillegg ble monosakkaridsammensetningen bestemt, og noen av polysakkaridfraksjonene ble også testet for bindingsmønster og innhold av arabinogalaktaner. Resultatene indikerer at omtrent alle fraksjonene har høy komplementfikserende aktivitet, høyere enn PMII-standarden som er isolert fra bladene til Plantago major. Fraksjonene fra 50 % etanolekstraktet hadde høyere komplementfikserende aktivitet enn de andre, og 50%S3 ser ut til å være den aller mest aktive fraksjonen. Resultatene tyder også på at ekstrakter av svarthyllbær kan ha svak makrofagaktiverende og antimikrobiell effekt, men dette må bekreftes med flere studier. Påvirkningen på CYP3A4 ble undersøkt og resultatene var overraskende, ettersom det tyder på CYP-hemming fra lavmolekylære fraksjoner og CYPstimulering fra høymolekylære sure fraksjoner. Analysen av monosakkaridsammensetningen i fraksjonene tyder på innehold av pektintype polysakkarider. Det ser ut til å være høyest innhold av arabinose, galaktose, galakturonsyre, glukose, mannose og xylose. Ved felling med Yariv reagens ble det påvist innhold av arabinogalaktaner i råekstraktene, samt i alle de sure fraksjonene. 50%S2-S4 og 50vS2 ser ut til å ha størst innhold av arabinogalaktaner. Bindingsmønsteret i 4 utvalgte fraksjoner med høy komplementfikserende aktivitet (50%S1, 50%S3, 50vS1 og 100vB1S2) ble undersøkt, og resultatene tyder på innhold av strukturer som AG-II, RG-I og noe AG-I, som tidligere er dokumentert å ha komplementfikserende aktivitet. Det ser også ut til at 50vS1 inneholder xyloglukaner og mulig galaktomannaner, noe som er vanlige polysakkarider isolert fra frømateriale.