Legemiddelverkets praktisering av helseøkonomiske metoder ved behandling av refusjonssøknader 2001-2009

Abstract

Legemiddelverket er interessert i en analyse av refusjonssaker behandlet i tidsrommet 2001- 2009. Fokus er rettet mot refusjonssøknader innholdene cost-utility analyser. I de fleste refusjonssaker er livskvalitetsinstrumentet EQ-5D benyttet for beregning av QALYs. Hovedmålet med oppgaven er å undersøke hva det ville ha betydd for beregning av kostnadsgevinstforholdet om livskvalitetsinstrumentet 15D og cost-value analyse legges til grunn. Oppgaven vil også belyse hvilken vekt Legemiddelverket i praksis har lagt på legemiddelets kostnadseffektivitet i forhold til sykdommens alvorlighetsgrad. Oppgaven er utført ved å gjennomføre helseøkonomiske analyser for alternative sett med helsepreferanser. Helsetilstandsverdier for 15D er utledet ved lineær regresjon. Verdier for CVA fremkommer fra en tentativ transformasjonskurve foreslått av Nord 2001. For å besvare hvorvidt Legemiddelverket ivaretar hensynet av sykdommens alvorlighet, foreligger en kvalitativ gjennomgang av refusjonsrapporter. Resultatene viser at helsetilstandsverdier for EQ-5D, 15D og CVA påvirker kostnadsgevinstforholdet avhengig om intervensjonen er livsforlengende eller gir økt livskvalitet. 15D samsvarer med CVA, og resultatene er signifikante. 15D innehar tilstrekkelig evne til å komprimere helsetilstandsverdier mot den øvre delen av null-én skalaen. 15D ser dermed ut til å ivareta de politiske og samfunnsmessige preferansene for prioritering i en større grad enn hva EQ-5D utøver. For ni av 14 analyser vil kostnadsgevinstforholdet endres ved økt nyttegevinst og gi lavere kostnad per QALY/EQALY. To av ni refusjonssaker for 15D, og fire av ti refusjonssaker for CVA overstiger grensen for betalingsvillighet på 500 000 kroner. Resultatene som foreligger viser at betalingsvillighet må vurderes ut i fra hvilken måleenhet som legges til grunn. Dette kan være QALYEQ-5D, QALY15D eller EQALY. Resultatene for den kvalitative studien viser åtte saker hvor alvorlighet er tatt til diskusjon i refusjonsvedtaket. Alvorlighetsgraden av sykdom viser at Legemiddelverket aksepterer en større usikkerhet i effektdokumentasjon i de helseøkonomiske analysene. Resultatene viser at Legemiddelverket innehar en større betalingsvillighet for sykdommer som er å betrakte som alvorlig.