Abstract
Legemiddelverket er interessert i en analyse av refusjonssaker behandlet i tidsrommet 2001-
2009. Fokus er rettet mot refusjonssøknader innholdene cost-utility analyser. I de fleste
refusjonssaker er livskvalitetsinstrumentet EQ-5D benyttet for beregning av QALYs.
Hovedmålet med oppgaven er å undersøke hva det ville ha betydd for beregning av
kostnadsgevinstforholdet om livskvalitetsinstrumentet 15D og cost-value analyse legges til
grunn. Oppgaven vil også belyse hvilken vekt Legemiddelverket i praksis har lagt på
legemiddelets kostnadseffektivitet i forhold til sykdommens alvorlighetsgrad.
Oppgaven er utført ved å gjennomføre helseøkonomiske analyser for alternative sett med
helsepreferanser. Helsetilstandsverdier for 15D er utledet ved lineær regresjon. Verdier for
CVA fremkommer fra en tentativ transformasjonskurve foreslått av Nord 2001. For å
besvare hvorvidt Legemiddelverket ivaretar hensynet av sykdommens alvorlighet, foreligger
en kvalitativ gjennomgang av refusjonsrapporter.
Resultatene viser at helsetilstandsverdier for EQ-5D, 15D og CVA påvirker
kostnadsgevinstforholdet avhengig om intervensjonen er livsforlengende eller gir økt
livskvalitet. 15D samsvarer med CVA, og resultatene er signifikante. 15D innehar
tilstrekkelig evne til å komprimere helsetilstandsverdier mot den øvre delen av null-én
skalaen. 15D ser dermed ut til å ivareta de politiske og samfunnsmessige preferansene for
prioritering i en større grad enn hva EQ-5D utøver. For ni av 14 analyser vil
kostnadsgevinstforholdet endres ved økt nyttegevinst og gi lavere kostnad per
QALY/EQALY. To av ni refusjonssaker for 15D, og fire av ti refusjonssaker for CVA
overstiger grensen for betalingsvillighet på 500 000 kroner. Resultatene som foreligger viser
at betalingsvillighet må vurderes ut i fra hvilken måleenhet som legges til grunn. Dette kan
være QALYEQ-5D, QALY15D eller EQALY.
Resultatene for den kvalitative studien viser åtte saker hvor alvorlighet er tatt til diskusjon i
refusjonsvedtaket. Alvorlighetsgraden av sykdom viser at Legemiddelverket aksepterer en
større usikkerhet i effektdokumentasjon i de helseøkonomiske analysene. Resultatene viser
at Legemiddelverket innehar en større betalingsvillighet for sykdommer som er å betrakte
som alvorlig.