Overvintring av brisling (Sprattus sprattus) i Oslofjorden i forhold til fysiske faktorer næringstilgang og predasjonsfare

Abstract

Denne studien har fokusert på overvintring av brisling (Sprattus sprattus) i fire forskjellige fjordarmer i indre Oslofjord under vinteren 2006/2007. Pelagisk tråling og bunntråling samt ekkolodd ble brukt for å bestemme fordelingen til brislingen og deres predatorer, og det ble gjort mageundersøkelser av fisk fra trålprøvene. En planktonhåv ble benyttet for å bestemme brislingens næringstilgang og en CTD utstyrt med vannhentere ble brukt for å bestemme de fysiske forholdene i fjorden. Brislingens fordeling ble deretter vurdert i forhold til oksygenforhold, samspill med predatorer, næringsinntak og næringsforhold. I vinteren undersøkelsen ble utført ble det funnet oksygen ved alle lokalitetene. De laveste oksygenverdiene ble funnet i Lysakerfjorden (1,3 ml/l). Dette var høyere enn antatt før undersøkelsene startet, og påvirket mulighetene for å teste utgangshypotesen om at brisling utnytter lave oksygenforhold som predatorrefugie. Det ble likevel funnet mest brisling ved de lokalitetene hvor oksygenkonsentrasjonen var lavest. Stort sett ble det tatt predatorfisk i de samme trekkene som brisling, som viste at oksygenverdiene ikke var lave nok til å fungere som skjulested. Mageanalysene av predatorfisk viste at brislingen var sterkt utsatt for predatorer, spesielt i de fjordene der de største konsentrasjonene av brisling holdt til. Hoppekreps viste seg å være den viktigste næringskilden til brisling, og spesielt Calanus. Det var også hoppekreps som var mest dominant i planktonprøvene. Analyser av mageinnholdet til brisling viste en svært varierende grad av fødeaktivitet, også mellom fjordene. Større, voksne individer spiste mindre enn juvenile individer. Det ble også klart at de voksne brislingene holdt seg dypere i vannmassene. Trolig var dette på grunn av forskjellige overvintringsstrategier, med ulike avveininger (trade offs) mellom fødeinntak og predatorunnvikelse. Det så ikke ut til å være noen sammenheng mellom brislingenes valg av overvintringshabitat og næringstilgang.