Abstract
Denne studien har fokusert på overvintring av brisling (Sprattus sprattus) i fire
forskjellige fjordarmer i indre Oslofjord under vinteren 2006/2007. Pelagisk tråling og
bunntråling samt ekkolodd ble brukt for å bestemme fordelingen til brislingen og deres
predatorer, og det ble gjort mageundersøkelser av fisk fra trålprøvene. En planktonhåv
ble benyttet for å bestemme brislingens næringstilgang og en CTD utstyrt med
vannhentere ble brukt for å bestemme de fysiske forholdene i fjorden. Brislingens
fordeling ble deretter vurdert i forhold til oksygenforhold, samspill med predatorer,
næringsinntak og næringsforhold.
I vinteren undersøkelsen ble utført ble det funnet oksygen ved alle lokalitetene. De
laveste oksygenverdiene ble funnet i Lysakerfjorden (1,3 ml/l). Dette var høyere enn
antatt før undersøkelsene startet, og påvirket mulighetene for å teste utgangshypotesen
om at brisling utnytter lave oksygenforhold som predatorrefugie. Det ble likevel funnet
mest brisling ved de lokalitetene hvor oksygenkonsentrasjonen var lavest. Stort sett ble
det tatt predatorfisk i de samme trekkene som brisling, som viste at oksygenverdiene
ikke var lave nok til å fungere som skjulested. Mageanalysene av predatorfisk viste at
brislingen var sterkt utsatt for predatorer, spesielt i de fjordene der de største
konsentrasjonene av brisling holdt til.
Hoppekreps viste seg å være den viktigste næringskilden til brisling, og spesielt
Calanus. Det var også hoppekreps som var mest dominant i planktonprøvene. Analyser
av mageinnholdet til brisling viste en svært varierende grad av fødeaktivitet, også
mellom fjordene. Større, voksne individer spiste mindre enn juvenile individer. Det ble
også klart at de voksne brislingene holdt seg dypere i vannmassene. Trolig var dette på
grunn av forskjellige overvintringsstrategier, med ulike avveininger (trade offs) mellom
fødeinntak og predatorunnvikelse. Det så ikke ut til å være noen sammenheng mellom
brislingenes valg av overvintringshabitat og næringstilgang.