Abstract
Sammendrag
Jeg ønsket med mine forsøk å rette søkelyset på fisks atferd når det ble utsatt stabil og ustabil Al-kjemi. Høye Al-konsentrasjoner i vannet forårsakes av sur nedbør, og er en viktig årsak til fiskedød. Aluminium er mest toksisk for fisk ved relativt høy pH (5-6), særlig dersom vannkjemien er ustabil med en høy grad av Al-polymerisering. Jeg ville derfor se på om fisk kunne oppdage forskjeller i Al-toksistet og endre atferd basert på dette.
Jeg utførte 3 forsøk med karuss (Carassius carassius) og et forsøk med laks (Salmo salaris). I hvert forsøk ble det satt ut 10 fisk i hver av tre forskjellig renner. En med stabil Al-kjemi, en med ustabil Al-kjemi og en kontrollrenne. Jeg observerte deretter atferdsendringer ved plassering under forsøket, samt aktivitet.
Ved observasjon av karuss viste det seg at de endret oppholdssted under Al-eksponering i forhold til før og etter eksponering. De visste også en forhøyet aktivitet som et resultat av Al-eksponering. Laksen viste ingen endring av oppholdssted som et resultat av Al-eksponering. Aktiviteten for laks var høyere før og etter Al-eksponering og sank under Al-eksponeringen.
Det fremkom ingen statistisk signifikante sammenhenger mellom Al-kjemi og atferd i mine studier.