Abstract
Ved høyenergetisk strålebehandling av kreft hos kvinner kan dosene til ovariene (eggstokkene) være av betydning for ovariefunksjonen, selv om disse ligger et stykke utenfor primærstrålefeltet. Det vil i hovedsak være spredt stråling fra behandlingsapparatet og pasienten, som gir opphav til dose til ovariene. Hvis disse dosene blir store, kan dette lede til redusert fertilitet hos unge kvinner.
For å kartlegge gonadedoser til kvinner for ulike behandlingsopplegg, kan man benytte et antropomorft fantom, for eksempel Aldersonfantom. Dette er et fantom som ligner et menneske i form og som har tetthetsvariasjoner som tilsvarer menneskelig anatomi. Inne i fantomet er det mulig å plassere termolumeniscensdosimetere (TLD) i ovarieposisjon. Det ble undersøkt hvorvidt dagens strålebehandlingsmaskiner ga doser som stemte overens med målinger som var gjennomført for 30 år siden. Bestrålingene ble gjennomført med høyenergetiske fotoner fra en lineærakselerator. Dosene ble også beregnet ved hjelp av et doseberegningsprogram, for å teste dets evne til å beregne doser utenfor strålefeltet. Algoritmene Collapsed Cone og Pencil Beam ble benyttet, i tillegg ble en forenklet beregning av ovariedoser gjennomført i Monte Carlo (EGSnrc), hvor Aldersonfantomet ble erstattet med en vannsylinder.
Dosen i ovarieposisjon, ved et typisk felt på mellom 10×10 cm^2 og 20×20 cm^2, ligger i området 0,3 til 0,7 % av dosen sentralt i feltet. Ovariedosen synker tilnærmet eksponentielt med avstanden fra feltgrensen. De målte doser stemte godt overens med tidligere målte doser i vannfantom. Målt maskinspredt andel av dosen i ovarieposisjon varierte mellom
60 og 90 %. Det lyktes ikke å skjerme bort all den maskinspredte strålingen med bly, selv om det teoretisk burde vært mulig. Det var dårlig overensstemmelse mellom målte og beregnede doser i avstander over 15 cm fra strålefeltet.