Abstract
Bakgrunn: COVID-19 pandemien har rammet hele verden. Denne infeksjonen med SARS-CoV-2 viruset har et smittepotensiale på linje med andre velkjente luftveisvirus, som for eksempel influensavirus. I følge WHO har viruset, fram til september 2023, rammet over 770 millioner mennesker og forårsaket døden til nærmere 7 millioner mennesker over hele verden (1). Gjennom flere infeksjonsbølger har vi sett forskjeller i hvem som er mest utsatt for smitte og sykelighet. Dette fenomenet er noe som observeres på et regionalt nivå, men også globalt. Mål: Å studere sammenheng mellom foreldres sosioøkonomiske status og COVID-19 hos barn og ungdom. Metode: Denne oppgaven er en systematisk litteratur studie. Søket ble hovedsakelig gjennomført på den engelske databasen PubMed, men andre artikler sendt fra veileder ble også brukt. På PubMed søkte vi etter artikler publisert siden 2019 og bruker «MeSH»-ord. Nøkkelbegrepene var «COVID», «social status», «sosioeconomic status», «child». Resultater: Denne gjennomgangen viser at barn med lavere sosioøkonomisk status hadde høyere risiko for å bli smittet med COVID-19, og derfor hadde større sannsynlighet for å bli innlagt på sykehus. Når infeksjon først var oppstått, var ikke sosioøkonomisk status i seg selv en prediktor for sykehusinnleggelse. Dødeligheten i en global setting var også høyere hos barn med lav sosioøkonomisk status, men ikke observert i høy-inntektsland. Barn fra familier med lav SES hadde også mindre sannsynlighet for å være vaksinert mot SARS-CoV-2-viruset. Konklusjon: Den høyere risikoen for COVID-19-infeksjon og sykehusinnleggelse og lavere vaksinasjonsdekning hos barn og unge med lavere sosioøkonomisk bakgrunn viser at sykdommen er ujevnt fordelt også i ung alder.