Sammendrag
Avhandlingens tema er skjønnsprosessen, spesifikt ekspropriasjonsskjønn. Det rettslige om-dreiningspunktet er skjønnsloven. Gjennom to eksepsjonelt hendelsesrike og utfordrende år både nasjonalt og internasjonalt, har allikevel Fosen-saken preget nyhetsbildet i 2022 og 2023. Saken har ført til den største mobi-lisering for samisk kultur og rettigheter siden Alta-saken og satt fokus på hvordan den samiske minoritetens rett blir ivaretatt i møte med storsamfunnets behov og ønsker. Energi og klima-problemstillinger står tilsvarende høyt på den nasjonale agenda. Temaene henger svært nøye sammen. Skal klimamålene nås, må Norge elektrifiseres. Per 2024 henger vi langt etter sammenlignbare nasjoner. Det er derfor tverrpolitisk konsensus om at vi må ha betydelige mengder ny fornybar energi. Også her er Norge bakpå. Vårt mangeårige kraftover-skudd ser ut til å svinne hen i kommende år. Mellom hensynene til samisk kultur, reindriften især, og tiltrengt ny fornybar energi finnes klare konfliktlinjer: Energitiltak er gjennomgående arealkrevende og avhenger ofte av ekspropriasjonsadgang. Ekspropriasjonssaker følger skjønnsprosessen. Avhandlingens overordnede problemstilling er om nåværende utforming av skjønnsprosessen er egnet for store ekspropriasjonssaker for ut-bygging av fornybar energi i det 21. århundre. Dersom den ikke er egnet, følger spørsmålet om årsaker og hva som eventuelt bør endres. Avhandlingens hypotese er at skjønnsloven § 48 etter gjeldende rett kan vanskeliggjøre behandling av store ekspropriasjonsskjønnssaker i ri-melig tid, på en måte som sikrer rettsavklaring og visshet om privatrettslige rettigheter. Problemstillingen søkes besvart gjennom undersøkelse av skjønnsprosessens oppbygging og gjeldende rett. Undersøkelsen av gjeldende rett sentreres omkring skjønnsloven § 48, samt bestemmelsens interaksjon med andre rettsregler i og utenfor skjønnsloven, i særdeleshet ad-gangen til forhåndstiltredelse. Særlig fokus ligger på spørsmål med opphav i endringen av skjønnsloven § 48 i 1959.