Originalversjon
Edda. Nordisk tidsskrift for litteraturforskning. 2023, 110 (2), 74-89, DOI: https://doi.org/10.18261/edda.110.2.2
Sammendrag
Med 2022-oppsetningen av Sancthansnatten ved Ibsen Museum & Teater i Oslo som utgangspunkt stiller denne artikkelen spørsmål ved to seiglivede myter knyttet til Henrik Ibsens forhold til den populære teaterkunsten som dominerte Europa på 1850-tallet: at Catilina var det første «seriøse» norske skuespillet på sju år da det kom ut i 1850, og at Ibsen tok avstand fra «useriøse» scenetekster skrevet av utenlandske dramatikere som Eugène Scribe. Målet er å kaste et kritisk blikk på den litteraturhistoriske fremstillingen av den norske teaterkulturen og argumentere for en åpnere tilnærming til scenetekstene Ibsen forholdt seg til mens han arbeidet i teatret. Dette fører til nye innsikter om hvordan vaudeville-sjangeren kan ha påvirket Ibsens forhold til romantisk idealisme.