Abstract
Målet for denne masteroppgaven har vært å se på hvordan det religiøse lederskapet i Knutby Filadelfia ble praktisert, og på hvilket grunnlag ledelsen fikk autoritet over medlemmene. Oppgaven er en kvalitativ innholdsanalyse med utgangspunkt i tekster fra ulike sjangre – først og fremst forskning, men også medieoppslag og rapporter. Utgangspunktet for oppgaven var en kronikk av Endre Stene hvor han sammenlignet lederskapet i Knutby med den lederstilen som finnes i Norsk Luthersk Misjonssamband. Dette gjorde meg nysgjerrig på hvilke likheter det eventuelt var mellom menigheten og organisasjonen. For å beskrive lederskapets rolle i Knutby har jeg samlet og kodet data rundt tre ulike sentrale personer i menigheten. Jeg har brukt tre forskjellige teorier for å analysere og drøfte problemstillingen: 1) Bartos beskrivelse om utviklingen og det religiøse innholdet i de tre pentekostale og karismatiske bevegelsene i det 20.århundre. 2) Wooheads tre typologier knyttet til lokalisering og begrunnelse av makt i kristne/kirkelige kontekster. 3) Wellmans teori om relasjonsmodeller som tydeliggjør hvilken plass lederskapet har i en sosial sammenheng samt mønsterskifter som skaper endring i en allerede etablert struktur. Gjennom mitt kodingsarbeid framtrådte følgende nøkkelord: Bibelbruk, utøvelse av lederskap, hengivenhet, lojalitet og autoritet. Dette har vært utgangspunktet for min analyse som har bidratt til å utdype hva som har preget leder- og menighetsstrukturen i Knutby. Fra grunnleggelsen i 1921, hadde menigheten en demokratisk struktur. Ansettelsen av Kim Wincent i 1985 kan leses som en jolt event (jfr. Wellman). Da fikk ny-karismatikk, forestillinger om apostolisk lederskap og teokrati prege ledelsen (jfr. Bartos’ skildring av Third Wave Carismatics). Det skjedde en forskyvning fra Biblical Christianity til Mystical Christianity (jfr. Woodhead) når det gjelder begrunnelse og lokalisering av makt. Strukturen ble ytterligere hierarkisert og all makten konsentrert i en liten ledergruppe. Dette bildet ble ytterligere forsterket med Åsa Waldau og Helge Fossmo. Lite i datamaterialet mitt tyder på at menigheten stilte kritiske spørsmål til disse endringene. Når det gjelder sammenligningen mellom Knutby Filadelfia og Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM), er ulikhetene mange. Men det finnes noen få likheter. Knutby Filadelfia var en liten menighet, mens NLM er en stor organisasjon som består av mange menigheter/forsamlinger. Den hierarkiske formen i Knutby finnes også i NLM, men det er viktig å påpeke at organiseringen i NLM er totalt annerledes. NLM har en demokratisk struktur som er forankret nedenfra hvor medlemmene har stemmerett, og det er mulig å stille spørsmål til alt som skjer i organisasjonen. Lojaliteten hos «misjonsfolket» er også sterk i NLM, noe som fører til lite kritikk av den sentrale ledelsen. Bibelen og den lutherske bekjennelsen har siden grunnleggelsen vært fundamentet i arbeidet til NLM. Den teologiske forankringen av ledelse og organisasjonsmodellen i NLM er svært forskjellig fra den i Knutby-menigheten. Drapet og drapsforsøket i januar 2004 åpnet dørene for medienes innblikk i hva som skjedde i menigheten. Som en følge av etterforskningsarbeidet, ble trossamfunnet Pingst grunnlagt (mai 2004) for å samle alle pinsemenighetene. Dokumentet Bibelsyn og bibelbruk – Trons Hemlighet, vägledning i den kristna trons grunder og Pingst representerer en bevegelse i retning Biblical Christianity fra den type ny-karismatikk og Mystical Christianity som preget Knutby.