Sammendrag
Denne masteroppgaven handler om norske folkeeventyr samlet og gjenfortalt av Peter Christen Asbjørnsen (1812−1885) og Jørgen Moe (1813−1882) som ble til barneeventyr ved slutten av 1800-tallet. Gjennom 1900-tallet har eventyr blitt etablert som en egen sjanger i barnelitteratur i Norge. Transformasjonen fra den muntlige folketradisjonen til den nye type fortellingen for barn har vært virksom og innebar forskjellige endringer i hvordan eventyr skulle presenteres for de små og unge lesere i løpet av det 20. århundre. Tidligere forskning viser til at disse to forfatterne samlet folkeminner og fortellinger som ikke bare spilte en vesentlig rolle i nasjonsbygging og dannet grunnlaget for det tradisjonelle skriftspråket etter unionsbruddet med Danmark i 1814, men som gjorde norske folkeeventyr til et vitenskapelig objekt. Gjennom bokhistorisk tilnærming vil jeg se på sirkulasjon av norske folkeeventyr som ble påvirket av forskjellige sosiale og kulturhistoriske hendelser. Videre skal jeg undersøke hvordan de ble transformert til barnelitteratur, og barneeventyr i sin tur har blitt en sjanger egnet for barn.