Sammendrag
Temaet for masteravhandlingen er prosedyrene for tildeling av konsesjoner til vindkraft til havs,når formålet helt eller delvis er å elektrifisere petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen. I slike tilfeller er vindkraftproduksjonen avhengig av samarbeid med innehaverne av utvinningsrettighetene og geografisk nærhet til installasjonene som vindparken skal elektrifisere. Havenergilova regulerer normalt all havvindproduksjon på kontinentalsokkelen. Den generelle konsesjonsprosessen som havenergilova legger opp til, passer likevel ikke alltid like godt når formålet med produksjonen er å elektrifisere petroleumsvirksomheten. Lovgiver har derfor åpnet for tre ulike modifikasjoner i den generelle konsesjonsprosessen, blant annet ved å tillate tildeling av konsesjoner etter petroleumslovens regler. I avhandlingen undersøker jeg hvordan disse modifikasjonene ivaretar havenergilovas formål, samt avklarer grensene og samspillet mellom havenergilova og petroleumsloven. Avhandlingen utforsker et nytt faktisk og rettslig fenomen og gir et dypdykk i to forskjellige konsesjonssystemer.