Sammendrag
Formålet med denne masteravhandlingen har vært å få kunnskap om lesing av skjønnlitterære tekster i språklig og kulturelt mangfoldige klasserom. Problemstillingen min er som følger: Hvordan reflekterer et utvalg elever med minoritetsbakgrunn rundt det å lese skjønnlitteratur med tema utenforskap i norskfaget? Alle elevene er fra en videregående skole i Oslo og fra samme klasse med stort språklig og kulturelt mangfold. Oppgaven har et kvalitativt forskningsdesign, bestående av semistrukturerte intervjuer som primærdata og deltakende observasjon som sekundærdata. Jeg observerte ti norsktimer der elevene jobbet med forskjellig skjønnlitterære tekster som omhandlet temaet utenforskap. Etter observasjonene gjennomførte jeg intervjuer med fem elever som hadde en flerkulturell bakgrunn. Den tematiske analysen viser tre hovedfunn. Det første hovedfunnet er at elevene hadde en betydelig leselyst så lenge det de leste var ansett som «spennende», og dette var vanligvis litteratur som de kunne relatere seg til og som gir nærhet til virkeligheten, mulighet for erkjennelse og en moralsk dimensjon. Det andre hovedfunnet var at alle elevene uttrykte engasjement for de ulike skjønnlitterære tekstene de leste i forbindelse med temaet «utenforskap», særlig romanen Tante Ulrikkes Vei var fremtredende under alle intervjuene. Elevene uttrykte for eksempel trivsel med lesingen av Tante Ulrikkes vei, da de kunne knytte seg til eller finne gjenkjennelse i bokens temaer noe som igjen knytter seg tett til det første hovedfunnet (Liberg, 2000). Det tredje hovedfunnet belyser hvor fascinerende elevene opplever å kunne «finne seg selv» i tekster om andres liv. Elevene uttrykker at de trives med å lese skjønnlitterære tekster som gir en følelse av gjenkjennelse (Molloy, 2002). I tillegg foretrekker elevene i å lese realistiske skjønnlitterære tekster som de kan relatere til eller «finne seg selv» i. Studien minner om viktigheten av å inkludere skjønnlitteratur skrevet av forfattere med minoritetsbakgrunn, slik at elever i språklig og kulturelt mangfoldige klasserom kan kjenne seg igjen, noe som vil kunne bidra til økt leselyst og gode språkferdigheter.
This master’s thesis aimed to gain knowledge about reading fiction texts in linguistically and culturally diverse classrooms by answering the following research question: How do a selection of pupils with a minority background reflect on reading fiction with the theme of Otherness in Norwegian language arts? All of the students were from a lower secondary school in Oslo and were part of the same class with great linguistic and cultural diversity. The study’s qualitative research design consisted of semi-structured interviews as primary data and participant observation as secondary data. I observed ten Norwegian language art lessons in which the students worked with different fiction texts that dealt with the theme of Otherness. After the observations, I conducted interviews with five students with multicultural backgrounds. The thematic analysis shows three main findings. The first main finding is that the students had a significant desire to read when they considered the material to be “exciting”. That descriptor usually applied to literature that they could relate to and that provided closeness to reality, the possibility of recognition and a moral dimension. The second main finding is that all the students felt a connection to the various fiction texts they read in connection with the theme of “Otherness”. In particular, the novel Tante Ulrikke’s Vei, written by the Norwegian author Zeshan Shakar with a minority background, was prominent during all the interviews. For example, the students expressed satisfaction with reading Our Street Tante Ulrikke’s Vei, as they could relate to or find recognition in the book’s themes, which is again closely linked to the first main finding (Liberg, 2000). The third main finding highlights the students’ fascination with being able to “find themselves” in texts about other people’s lives. The students expressed their enjoyment of reading fiction texts that offered a feeling of recognition (Molloy, 2002). In addition, students preferred to read realistic fiction texts that they could relate to. The study highlights the importance of including fiction written by authors with a minority background so that students in linguistically and culturally diverse classrooms can recognize themselves. This approach will contribute to an increased interest in reading and potentially good Norwegian language skills.