Sammendrag
I denne oppgaven gjør jeg en kritisk diskursanalyse av to Anniken Huitfeldt taler ved Kirkeneskonferansen i 2022 og 2023. Kirkeneskonferansen er en årlig konferanse som setter lys på politikken i nordområdene, særlig innen forretningsvirksomhet og sosial utvikling. Det overordnede målet med analysen er å granske diskursenes kontinuitet eller brudd, som følge av Russlands krig i Ukraina. For å få til dette har jeg anvendt Norman Faircloughs kritiske diskursanalyse, med den tre-dimensjonale modellen som et analytisk rammeverk. På denne måten får man en tekstnær analyse, som kobler selve teksten til den bredere sosiokulturelle konteksten. Dermed kan man med et kritisk blikk se hvordan større sosiale strukturer som språk, ideologier og makt kommer til uttrykk og endres i talene. Analysefunnene peker på både kontinuitet og brudd mellom talene. Det mest merkbare tegnet på brudd ligger i Norges samarbeidslinje med Russland. I den første talen ble nemlig det norsk-russiske samarbeidet vektlagt i stor grad. Med krigens utvikling ble derimot denne linjen endret til at Norge trekker seg fra samarbeidet. Dette fører også til et brudd i nordområdepolitikken, hvor Norge lenge har samarbeidet med Russland. På den andre siden viser Huitfeldt kontinuitet, gjennom samarbeidet og tilknyttingen med Nato og andre vestlige allierte. Dette har en sammenheng med Norges behov for militær sikkerhet, og Norges plass i den «vestlige» delen av verden. Slik tegnes det et bilde av et vestlig internasjonalt samfunn, som en motsats til Russland. Gjennom å rette et kritisk blikk på Huitfeldts taler og nordområdepolitikken, stilles det avslutningsvis spørsmål ved nytten av nordområdepolitikken slik den er i dag. På grunn av internasjonal geopolitiske endring og en endret sikkerhetspolitisk situasjon i Europa, argumenteres det for at politikken trenger et løft for å være fruktbar i fremtiden.