Abstract
I denne oppgaven studerer jeg om tillitsreformen i Oslo kommune har ført til færre mål og redusert detaljstyring, som er to av reformmålene. Jeg forklarer utfallet og gjennomføringen av reformen ved bruk av top-down, bottom-up perspektiver og Matlands iverksettingsmodeller. Casestudien er avgrenset ved at jeg ser jeg på to av ni målsetninger for tillitsreformen i Oslo kommune. Organisatorisk er casestudien avgrenset ved at jeg ser på reformens gjennomføring i styringen av underliggende virksomheter gjennom to byrådsavdelinger og styringen i og av én bydel. Studien dekker årene 2013-2023, med hovedfokus på tiden etter 2017, da reformen ble vedtatt. For å svare på forskningsspørsmålene bruker jeg data fra tildelingsbrev og budsjettdokumenter og data fra seks intervjuer fra ansatte i Oslo kommune. I studien finner jeg at det er flere mål og økt redusert detaljstyring som er stikk i strid med reformens mål. Jeg finner også det må styres mer ovenfra for at reformen skal prioriteres i de ulike enhetene i kommunen. Dette viser at reformen har fått et annet utfall en reformens forventninger og mål.