Abstract
BAKGRUNN
Målet om 30 % reduksjon i bruk av bredspektrede antibiotika i sykehus fra 2012 til 2020 ble ikke nådd målt med standardindikatoren definerte døgndoser (DDD) per 100 liggedøgn. Vi ønsket å undersøke påliteligheten av standardindikatoren og utvalgte alternative indikatorer for antibiotikabruk, og hva som var reell reduksjon i bruk.
MATERIALE OG METODE
Vi inkluderte ti DDD-baserte indikatorer med justering for kombinasjoner av aktivitetsmarkør, innleggelseskategori (døgnopphold vs. alle innleggelser) og pasientsammensetning, og evaluerte disse etter hvordan hver indikator korrelerte med antibiotikaresistens i en egenutviklet modell. Deretter beregnet vi bruk av bredspektrede antibiotika i sykehus for perioden 2012–20 med indikatorer vurdert som valide, og sammenlignet indikatorene mht. endring i bruk og rangering av sykehus etter bruk. Som aktivitetsnøytral referanseindikator (nasjonalt og regionalt) benyttet vi forbruksrate (DDD per 1 000 innbyggere per døgn).
RESULTATER
Alle indikatorene for antibiotikabruk viste sterk korrelasjon med resistens. For fem indikatorer var korrelasjonen statistisk signifikant, hvorav indikatoren som kombinerte justering for totalt antall innlagte pasienter og pasientsammensetning, ga best samsvar med forbruksrate (35,6 %). Samme indikator viste også størst reduksjon i bruk (29,3 %) og ga flest sykehus som oppnådde minst 30 % reduksjon (13 av 22).
FORTOLKNING
Kombinert justering for antall innlagte pasienter og pasientsammensetning er en ny, robust indikator for antibiotikabruk som er egnet for sykehus på alle nivåer. Indikatoren kan benyttes parallelt med forbruksrate, som bør vurderes som ny standardindikator på nasjonalt og regionalt nivå.
Hovedfunn
Pasientsammensetningsindeksen (DRG-poeng per opphold) korrelerte positivt med antibiotikabruk.
Tilleggsjustering for pasientsammensetning ga bedre samsvar med forbruksrate.
Reell reduksjon i bruken av bredspektrede antibiotika i sykehus i perioden 2012–20 var nær 30 %.