Abstract
I denne oppgaven undersøkes sammenhengen mellom etnisk sammensetning og skoleprestasjoner blant ungdomsskoleelever i Oslo. Det har vært mye bekymring knyttet til opphopning av minoritetselever på skoler i noen områder av byen. Frykten for såkalte gettoskoler har fått mye oppmerksomhet på tv, i aviser og i andre medier. En del foreldre har vegret seg mot å sende barna sine på skoler med høy minoritetsandel. Det er også eksempler på at middelklasseforeldre flytter bort fra områder av byen med høy innvandrerkonsentrasjon når barna når skolepliktig alder. Samtidig flytter mange innvandrerfamilier motsatt vei av andre årsaker. Denne oppgaven er ment som et faglig innspill i denne debatten. Har skolenes etniske sammensetning noe å si for elevenes prestasjoner, eller er det fremdeles familien som er den avgjørende faktoren for om barna lykkes i skolen?
Oppgaven er skrevet som del av prosjektet ”Educational Careers: Attainment, Qualification and Transition to Work” ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo. Vi bruker registerdata for å besvare problemstillingen. Datasettet inneholder informasjon om alle avgangselever ved ungdomsskolene i Oslo i 2002 og 2003.
Det er skrevet mye om sammenhengen mellom familiebakgrunn og skoleprestasjoner. Det er ikke dette denne studien først og fremst omhandler. På samme måte som foreldrenes utdanning og elevenes etniske bakgrunn har noe å si for elevenes skoleprestasjoner, kan det tenkes at klassekameratenes sosiale og etniske bakgrunn har noe å si for elevenes prestasjoner utover deres familiebakgrunn. Vi antar altså at elever påvirker hverandre innenfor den samme konteksten, og at disse kontekstene varierer mellom skoler og nabolag innenfor byens grenser. Vi skal med andre ord undersøke hvordan en variabel på gruppenivå, de etniske sammensetningene på skolene, påvirker en variabel på individnivå, elevenes prestasjoner.
Vår avhengige variabel er elevenes skoleprestasjoner. Denne har vi operasjonalisert på forskjellige måter. Sammenhengen mellom skolenes etniske sammensetning og elevenes grunnskolepoeng ser ut til å være svak. Det er også lite som tyder på at de etniske sammensetningene har noe å si for standpunktkarakterene i engelsk og matematikk. Det er imidlertid en ganske klar tendens til at elever på skoler med høy minoritetsandel i høyere grad enn elever på skoler med lav minoritetsandel ”går ned” på eksamen sammenligna med standpunktkarakteren. Vi har benyttet oss av karakterene i engelsk og matematikk for å belyse også dette forholdet. Mye tyder på at denne tendensen skyldes det vi har valgt å kalle for ulike karakterregimer mellom skolene. Det ser ut til å være strengere krav til å få gode karakterer på skoler med lav minoritetsandel enn på skoler med høy minoritetsandel.
Alt i alt er våre resultater en indikasjon på at elever på skoler med høy minoritetsandel får et dårligere læringsutbytte enn elever på skoler med lav minoritetsandel. Om dette først og fremst skyldes de etniske sammensetningene er det derimot vanskeligere å avgjøre med våre data. Det segregerte boligmarkedet i Oslo fører til at de sosiale, etniske og prestasjonsmessige sidene ved elevsammensetningene på ungdomsskolene i høy grad er overlappende. Derfor er det vanskelig å avgjøre hvilke mekanismer som er de viktigste. Hovedkonklusjonen er uansett at ungdomsskolene i Oslo ser ut til å tilby elevene ulike muligheter til å tilegne seg kunnskaper og ferdigheter, noe som må betraktes som urettferdig og i strid med idealene om lik rett til utdanning uavhengig av geografisk bosted.