Kjærlighet er ikke alt: Simone de Beauvoirs etiske og eksistensfilosofiske perspektiv

Abstract

I denne artikkelen diskuterer jeg hvorfor Simone de Beauvoirs syn på kjærlighet, slik det blant annet kommer til utrykk i Det annet kjønn gjennom skillet mellom autentisk og inautentisk kjærlighet, må forstås som grunnlagt på den eksistensialistiske frihetsetikken hun først utviklet i Tvetydighetens etikk. Jeg argumenterer også for at Beauvoirs teori utfordrer andre eksistensialisters syn på kjærlighet: Vi er hverken dømt til ensomhet eller endeløse konflikter med andre. Ekte kjærlighet er mulig, men likevel ikke det absolutte og endelige mål i våre liv. Med dette synet utfordrer Beauvoir også den tradisjonen som forfekter at kjærlighet må forstås som en union; at to individer smelter sammen til ett. For Beauvoir er en slik union hverken mulig eller ønskelig, ekte kjærlighet må alltid være grunnlagt på frihet.