| dc.description.abstract | Forfattere: Birk Berggrav Refsum og Paula Aarseth Tunstad. Veiledere: Cato Grønnerød og Henrik Børsting Jacobsen Bakgrunn: De siste tiårene har det vært en økende interesse for klassiske psykedeliske stoffer. Kliniske studier viser til lovende terapeutiske resultater og internasjonale undersøkelser indikerer økt rekreasjonell bruk av stoffene. Likevel er det lite epidemiologisk kunnskap om bruk av klassiske psykedeliske stoffer i skandinaviske land. Målet med denne studien var å undersøke sammenhengen mellom bruk av klassiske psykedelika og utfall relatert til subjektiv velvære i et voksent, norsktalende utvalg. Vi har undersøkt hvordan følgende kontekstuelle variabler er assosiert med senere selvrapportering av subjektiv velvære: setting, type intensjon, intensjonsgrad, forberedelsesgrad, endringsønske og integrasjon. Vi har også sett på hvordan fenomenologiske variabler, som ego-oppløsning, emosjonelt gjennombrudd og utfordrende opplevelser, påvirker senere utfall på subjektiv velvære. Metode: Studien er knyttet til et pågående prosjekt som er integrert i forskningsteamet PsykForsk ved Nordre Østfold DPS, Sykehuset Østfold, i samarbeid med Universitetet i Oslo (UiO). Forfatterne av denne oppgaven har vært delaktig i utformingen av spørreundersøkelsen, og hatt hovedansvaret for rekruttering og datainnsamling, samt behandling og analyse av data. Studien er en anonym befolkningsundersøkelse med retrospektivt design. I denne oppgaven presenterer vi deskriptiv statistikk om utvalget og to hierarkiske regresjonsanalyser. Den første regresjonsanalysen undersøkte kontekstuelle variabler, og den andre undersøkte variabler knyttet til akutte fenomener ved opplevelsen. Resultater: Undersøkelsen viste at 85 prosent av utvalget rapporterer om en liten til stor positiv endring i subjektiv velvære etter sin opplevelse med klassiske psykedelika. Integrasjon, ego-oppløsning og emosjonelt gjennombrudd skilte seg ut med klar, positiv prediktiv effekt på deltakerens senere selvrapportering av subjektiv velvære. Variabler med lavere, men signifikante effekter, var grad av utfordrende opplevelser, omgivelser assosiert med natur eller seremoni, og en terapeutisk eller søkende intensjon. Konklusjon: Ettersom undersøkelsen har flere begrensninger bør resultatene betraktes som hypotesegenererende heller enn bekreftende. Det er fremdeles et stort behov for epidemiologisk kunnskap om rekreasjonell bruk av psykedelika, samt mer inngående kunnskap om faktorer ved psykedeliske opplevelser og deres assosiasjon til kortvarige og langvarige utfall. | nob |