| dc.description.abstract | Problemstilling: Hvilke utfordringer har seks kurdiske minoritetsungdommer opplevd i det norske samfunnet, og på hvilke måter har de kjent på følelsen av å leve mellom to verdener? Forskningsspørsmål: - På hvilke måter skaper de kurdiske ungdommene en balanse mellom den kurdiske- og norske kulturen? - Hvordan opplever de kurdiske ungdommene å bli- og ikke bli godtatt? - På hvilke måter er integrering viktig for de kurdiske ungdommene? Denne masteroppgavens overordnet hensikt er å vise til utfordringer seks kurdiske minoritetsungdommer har møtt i det norske samfunnet, og på hvilke måter de har kjent på følelsen av leve mellom to verdener. Å leve mellom to kulturer kaller jeg i denne oppgaven “mellom to verdener”. Å komme fra en kultur som er ulik den kulturen en kommer til kan for mange være utfordrende. Vi finner i dag mye forskning om innvandrer-/nyankomne/minoritetsspråklige ungdommer, men forskning om kurdiske minoritetsungdommer alene finnes det lite om. Formålet med denne oppgaven er derfor å vise kurdiske ungdommers utfordringer de opplever som minoritetsungdom i Norge. Det teoretiske rammeverket tar utgangspunkt i teori og litteratur innenfor de sentrale begrepene i oppgaven. Dette er begreper som identitet, kultur, sosialisering, samfunn, integrering, rasisme og diskriminering. Disse dekkes av Eriksen (1997), Hoëm (1978, 2000), Bilgic (2000, 2008), Sand (1996), Døving (2009), Døving og Nustad (2019) og Bangstad og Døving (2015). Oppgaven har en kvalitativ forskning med en fenomenologisk tilnærming hvor det er gjennomført fenomenologiske semistrukturerte intervjuer. Gjennom semistrukturerte intervjuer har jeg fått dype innsyn i de kurdiske ungdommenes følelse av å leve mellom den kurdiske og norske kulturen, med andre ord deres følelse av å leve mellom to verdener. Oppgavens empiriske materiale har bidratt til å fremme og belyse oppgavens teoretiske utgangspunkt. Resultater viser til at de kurdiske ungdommenes utfordringer i det norske samfunnet i større grad har vært preget av foreldrenes valg av integrering og tilpasning, men samfunnet rundt de kurdiske ungdommene har også hatt betydning for deres plass i det norske samfunnet. Som yngre var utfordringene mer utfordrende for de kurdiske ungdommene, men med årene har de funnet ut mer om seg selv og om hvem de er. De tilpasser seg husets fire vegger samtidig som de lever et liv de ønsker på best mulig måte utenfor de fire veggene. Dårlig kommunikasjon mellom de kurdiske ungdommene og foreldrene har bidratt til utfordringene. Oppveksten har vært preget av mye løgn overfor foreldrene. Dette fordi de har vært redde for reaksjoner. Dersom det hadde vært en større flerkulturell forståelse, ville det skapt rom for en tilhørighet til samfunnet. | nob |