| dc.description.abstract | Oppgaven er en diskursanalyse av den norske popdebatten på 1960-tallet. Teoretisk bygger den på Michel Foucault. Kildene er hentet fra Nasjonalbiblioteket og NRK. Oppgaven undersøker hvorfor pop var så vanskelig å plassere og beskrive med periodens syn på kunst og kultur, og hvordan det at en Melodi Grand Prix-låt hadde intetsigende tekst kunne sette sinnene i kok i hele landet. Utgangspunktet for oppgaven er musikken som var på VG-lista fra lista ble grunnlagt i 1958 og til utgangen av 1969. Sentrale artister er Wenche Myhre, Kirsti Sparboe, Bjørg & Per Gunnar, Arne Bendiksen, Ole Ivars og Inger Lise Rypdal. Oppgaven handler mer om slagermusikk enn rock. Det viktigste funnet er at deltakere på begge sider av debatten la til grunn at popmusikk befant seg på bunnen av et objektivt musikalsk hierarki. Popmusikken ble forsvart med at den var avslappende, gav barn en vei inn i musikkens verden eller husmoren noe å nynne på mens hun vasket opp, men svært sjeldent med at den hadde en kunstnerisk dimensjon. Et annet funn er at det blant popfolk hersket et sterkt mishag til den sentimentale og gammeldagse stilen som ble kalt søtsuppe, selv om denne stilen var veldig populær. | nob |