| dc.description.abstract | Sammendrag I denne undersøkelsen studerer jeg hvilke motivasjoner mennesker legger til grunn for å velge å føre livene sine som veganere i det norske samfunnet. Veganisme er en ideologi basert på etisk overbevisning om dyrenes egenverdi. For de fleste kommer det å praktisere veganisme først og fremst til uttrykk gjennom matvaner og diett, ved at alt av animalsk opprinnelse utelates fra kostholdet. Et vegansk kosthold står slik i kontrast til mye av det den norske, konvensjonelle matkulturen preges av, i tillegg til at det motstrider de offisielle, nasjonale kostrådene (Helsedirektoratet, 2016). Undersøkelsens overordnede forskningsspørsmål er «Hvilke motivasjoner ligger til grunn for valget om å være veganer?». Det empiriske grunnlaget for å besvare forskningsspørsmålet er fremstilt gjennom dybdeintervju med åtte mennesker som kaller seg veganere, og som fører en vegansk livsstil. De åtte informantene er oppdratt som «altetere», og valgte selv å bli veganere i tenår- eller voksen alder. Valget begrunner de i dyreetikk, men også i miljøhensyn og personlig helse. Valget om å bli veganer sees i lys av Berger og Luckmanns begrep om alternering, da livsstilen innebærer totale motsetninger til hva de tidligere har akseptert som sannheter om livet. Det presenteres også ulike faktorer de mener har medvirket til- og betinget deres tidligere holdninger og livsførsler som altetere. Dette gjøres gjennom to tilleggsspørsmål: «Hva mener informantene ligger til grunn for nordmenns animalskpregede matvaner og matvalg?» og «Hvordan vurderer informantene nordmenns kunnskapsnivå tilknyttet kjøtt og animalske produkter og produksjon av disse, og hvordan mener de dette påvirker folks holdninger til dyr som mat?». Gjennom refleksjon over disse temaene tydeliggjøres også motivasjonene bak valget om å ta avstand til kjøtt og animalske matvarer. Informantene erfarer at nordmenns matvaner er betinget av historisitet/nasjonale minner, samt kulturelt legitimerte vaner og tradisjoner. I tillegg oppfatter de nordmenns generelle kunnskaper om behovet for animalske matvarer som mangelfulle. Dette begrunnes i det kulturelle og hverdagspragmatiske, men også i hvordan organer for styring representerer økonomisk motiverte «usannheter». Informantene mener at det å industrialisere dyrenes livsløp for å nyttiggjøre seg av kjøtt og animalske produkter er etisk sett galt. I tillegg har de gjennom kunnskapservervelse og personlig erfaring opplevd at det ikke finnes ernæringsmessig behov for animalske kilder i kostholdet. De opplever at overordnede, offentlige representasjoner av hva som er normalt og hva som er sannhet, vedlikeholder menneskers inntrykk av at kjøtt og animalske matvarer, og produksjonen av disse, er naturlig og nødvendig. Disse temaene belyses nærmere med utgangspunkt i Griswolds perspektiver om kulturell tilblivelse og distribusjon av kulturelle objekter, og betydningen av kulturelt betinget makt. I tillegg anvendes Foucaults perspektiver om styring som sannhetsproduksjon, og styring som både frihetsfordrende og frihetsbegrensende. Veganisme belyses også som en form for etisk styring av selvet, hvor målet er å begrense lidelse hos dyr og påvirke til endring. | nob |