| dc.description.abstract | Denne studien er en kvalitativ studie av to kommuners arbeid med endrings- og utviklingsarbeid med et særlig fokus på innføring av ny læreplan Kunnskapsløftet 2020 (LK20). Studien har hatt som formål å bidra med økt kunnskap om hvordan det legges til rette for samskapingsprosesser mellom kommune – og skolenivå samt hvilket potensial som finnes i skoleledergruppen. Studien er tilknyttet EVA2020-prosjektet Evaluering av Fagfornyelsen: intensjoner, prosesser og praksiser. Det empiriske grunnlaget består av fire semistrukturerte intervjuer med skoleeierrepresentanter og rektorer fra de to kommunene. Det er også blitt gjennomført observasjoner av ledermøter i de to kommunene. Studiens analytiske rammeverk er bygget opp rundt teori om ledelse, organisasjonslæring, utvikling av profesjonsfellesskapet og samskaping. Studien er bygget opp rundt et politisk og kontekstuelt rammeverk med fokus på forventinger om endring og omstilling fra NOU 2105:8, Meld. St. 28 (2015-2016) og Strategi for fagfornyelsen (Kunnskapsdepartementet, 2017). Videre har vi som utgangspunkt for drøftingen av funn anvendt politiske perspektiver på skolen som lærende organisasjon, politiske forventninger om lærende fellesskap og politiske reformideer på vandring. Funnene viser at begge kommunene har en aktiv skoleeier som ønsker utvikling i tråd med læreplanens intensjoner og føringer. I den ene kommunen tyder funnene på en fremtidsrettet og styrende skoleeier med klare forventninger til skolelederne, og med en aktiv og målrettet rolle som fasilitator for utviklingsprosesser. I den andre kommunen har skoleeier fokus på at skolelederne aktivt skal delta i utforming av utviklingsprosessene. Skoleeier ser på sin rolle som en strategisk rolle som tilrettelegger for kvalitetsutvikling. Både fra skoleeier – og skoleledernivået blir det opplevd spenninger når endringsprosessene skal gjennomføres. Spenningene er knyttet til uenigheter om strategiske valg og manglende kontinuitet. Ikke minst representerer pandemien en stor utfordring som har skapt press på både skoleeier og skolene. Studien viser at det foregår prosesser med samskaping i begge kommunene der samarbeidet om utviklingsarbeid og innføringen av LK20 skjer regelmessig mellom skolenivået og kommunenivå. Funnene har identifisert utfordringer knyttet til at forventinger som blir formidlet gjennom læreplanen får implikasjoner for former for ledelse, både på skoleeier–og ii skoleledernivå. Når læreplanen uttrykker at skolen skal være et profesjonsfaglig felleskap der lærere, ledere og andre ansatte reflekterer over felles verdier og videreutvikler sin praksis, betyr det at det fra ledelsens side må legges til rette for og prioriteres profesjonsfaglig samarbeid og samskaping. Ledelse er en avgjørende viktig faktor for at et slikt samarbeid skal finne sted, og ledelsens prioritering og tilrettelegging på og mellom nivåene spiller en stor rolle. Det å være ansvarlig for å lede profesjonsfellesskapet handler om å gi retning for verdier og det kunnskapsgrunnlaget som må ligge til grunn for godt utviklingsarbeid, samt sørge for tydelig retning for arbeidet videre ut i klasserommet. | nob |