| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven er en kvalitativ enkeltcasestudie som har som formål å utforske hvordan veilederrollen formes i skolen som organisasjon. De siste tiårene har vi sett en politisk skolesatsing, der formålet er å styrke kunnskapsgrunnlaget i skolen. Veilederutdanning er ett av initiativene som skal heve kompetansen i skolen. I høst ble en ny NOU (Norges offentlige utredninger) offentliggjort. Utvalget foreslår et helhetlig system for kompetanse- og karriereutvikling i barnehage og skole, der veiledning har en sentral rolle. Problemstillingen vår er: Hvordan forme veilederrollen i skolen som organisasjon? Forskningsspørsmålene våre er som følger: Hvilke muligheter og utfordringer kan oppstå når veilederrollen formes i skolen som organisasjon? Hvordan opplever og forstår veilederne sin egen veilederrolle? Hvordan forstår skolelederne veilederrollen? Forskningsdesignet er det semi-strukturerte forskningsintervjuet, og vårt empiriske grunnlag består av tre intervjuer av veiledere og tre av skoleledere ved en skole som har lagt ned betydelige ressurser på veiledning. Det teoretiske rammeverket består av organisasjonsteori og teorier knyttet til profesjonsutvikling, veiledning, kvalitetsvurdering, tillit og roller. Våre funn viser at det kan oppstå mange muligheter og utfordringer når veilederrollen formes i skolen som organisasjonen. Veilederrollen formes lokalt og i den konkrete skolens profesjonsfellesskap, og den er i stadig bevegelse. Veilederne får en sentral rolle i både nyutdannede og erfarne læreres profesjonsutvikling gjennom veiledning i grupper og individuelt. Veilederne får også en rolle i det pedagogiske utviklingsarbeidet ved skolen. Empiriske funn viser at rollen kan medføre en rekke rollekonflikter. Funn viser at det ikke alltid er samsvar i henholdsvis veiledernes og skoleledernes forståelse av veilederrollen. Som et resultat av dette er det noe uklart hvor veilederne plasserer seg rent hierarkisk i organisasjonen. Våre informanter legger vekt på lokal forankring, tillit til hverandre, god dialog og god organisering som suksesskriterier. En viktig implikasjon for videre praksis kan være å kommunisere forventninger og rolleavklaringer eksplisitt mellom veiledere og ledelse. En annen implikasjon kan være å skape tydelige strukturer og rammer for samarbeidet mellom veilederne og ledelsen for å unngå spenningsforhold. Videre hadde det vært interessant å undersøke lærernes opplevelse av en slik veilederordning, samt å forske på hvor stor effekt en slik veiledningssatsing har på undervisningskvaliteten og de nyutdannede lærernes motivasjon til å bli i læreryrket. | nob |