| dc.description.abstract | Bakgrunn og mål: Formålet med oppgaven var å studere hvordan klienten endrer sin selvforståelse i terapi som et ledd i det å slutte å bruke vold. Vi studerte fenomenet “vold ut av det blå”, vold som er vanskelig å forstå for den som utøver volden og kommer plutselig på den som er utsatt for den. Det er få studier på dette fenomenet og psykoanalytisk forståelse er i særlig liten grad brukt i studier på voldsterapi. Vi ønsket derfor å undersøke “På hvilken måte endres klientens selvforståelse i voldsterapi?” ved bruk av psykoanalytisk teori. Metode: Terapiforløpet som analyseres er del av ATVT-prosjektet, et samarbeidsprosjekt mellom Nasjonalt kunnskapssesenter om vold og traumatisk stress og Alternativ til vold (ATV). I vårt kasusstudie bruker vi tematisk analyse på ett terapiforløp der klienten og partneren rapporterer endring og opphør av vold ved behandlingsslutt og 18 måneder etter. Resultat: Vi fant at endringer i selvforståelse kan beskrives ut fra hovedtemaene “Jeg er ikke en som banker kona” og “Hun gjør livet vanskelig for meg”, hver med tre undertema som beskriver hvordan selvforståelsen endret seg fra rigid og unyansert til samlet og hel. Disse temaene er forbundet og beveger seg, dog i ujevnt tempo, i takt med hverandre gjennom terapiprosessen. Avslutningsvis diskuteres oppgavens resultater i lys av de psykoanalytiske teoriene og begrepene Melanie Kleins paranoid-schizoide og depressive posisjon og Heinz Kohuts narsissistiske raseri. Vi diskuterer også hvordan dette kan bidra til å supplere den eksisterende forståelsen ved ATV. Diskusjonen illustrerer hvordan overraskende vold kan være en følge av fragmentering i opplevelsen av seg selv og den andre, også som følge av svikt i omsorgsbetingelsene i barndommen, og at det derfor kan oppleves uforståelig for klienten. Konklusjon: Vi fant at klienten presenterte sin selvforståelse for terapeuten med utgangspunkt i seg selv og i sin partner på flere måter, og at disse endrer seg i løpet av terapien. Funnene indikerer at måten klienten snakker om seg selv på i voldsterapi kan gi implikasjoner for klinisk praksis. Funnene viser også viktigheten av at voldsutøvelsen forstås individuelt og som meningsbærende for klienten for et godt utfall. | nob |