| dc.description.abstract | Forskningsspørsmål: Hvilken mening knytter personer med overspisingslidelse (BED) til sin lidelse? Hvordan opplever de sin egen kropp, og hvilken rolle spiller deres kroppsopplevelse i behandling av BED? Bakgrunn og formål: Den begrensede forskningen på BED, den lave behandlingsraten og manglende behandlingsrettigheter, gjenspeiler en marginalisert lidelse både i samfunns- og behandlingssammenheng. Studien er et selvstendig initiert forskningsprosjekt med ønske om å øke oppmerksomheten rundt BED som en spiseforstyrrelse (SF). Det overordnede målet er å få en dypere forståelse av psykopatologien ved BED, gjennom å utforske pasientens mening, opplevelse og erfaring knyttet til egen lidelse. Et mer spesifikt mål er å få innsikt i kroppens rolle ved behandling av BED. Metode: Studien benytter en kvalitativ metodisk tilnærming, med utgangspunkt i tematisk analyse. Datamaterialet baserer seg på semistrukturerte dybdeintervjuer av et utvalg pasienter som tidligere har gjennomført et døgnbasert behandlingsopplegg for BED ved avdeling for SF ved Modum Bad. Utvalget består av 6 kvinner som ved innleggelsestidspunkt oppfylte kriteriene for 307.51 Overspisingslidelse (Binge Eating Disorder) i DSM-5. Intervjuene ble gjennomført 3 måneder etter avsluttet behandling. Resultater: Studiens tre hovedfunn omhandler hvordan utvikling av BED kan forstås i sammenheng med lite språk om følelser i familien, hvordan overopptatthet og avsky knyttet til kropp påvirker selvopplevelse og relasjoner, og hvordan taushet om kropp i terapi, og fokus på overvekt i møte med helsevesenet, oppleves som en avvisning og hindrer forståelse for BED som psykisk lidelse. Konklusjon: Resultatene viser at skam og avsky er en sentral del av kroppsopplevelsen ved BED, og at tematisering av forholdet til egen kropp ser ut til å være en essensiell del av behandling for å oppnå bedring. Studien bidrar med drøfting av hvordan personer med BED i møte med helsevesenet kan erfare en repetisjon av opplevd avvisning som barn, i form av manglende nysgjerrighet rundt årsak til overspisingen, sammen med en overopptatthet av mat og overvekt. Studien utvider etablert kunnskap om tilknytning, emosjonsregulering og mentalisering som viktige aspekter i behandling av SF. Studiens kliniske implikasjoner innebærer hvordan terapeuten kan bli en ny tilknytningsfigur og viktigheten av å tematisere kroppsopplevelse i terapirommet for å skape korrigerende erfaringer. Således belyser studien behovet for psykoterapi ved BED og mulig nytteverdi av å etablere behandlingsrettigheter i psykisk helsevern for gruppen. For videre forskning oppfordres det til å undersøke empiriske behandlingsmodeller som integrerer ulike aspekter knyttet til kroppsopplevelse, tilknytning, mentalisering og emosjonsregulering i behandling av BED. | nob |