| dc.description.abstract | Bakgrunn: Selvmordsproblematikk er et flersidig fenomen som det er nødvendig å undersøke med ulike perspektiver og metoder. Det terapeutiske arbeidet med mennesker i nød og med trang til å ta sitt eget liv er krevende for terapeuten. Kvalitativ forskning på klienters subjektive opplevelser av terapiprosesser er fortsatt sparsom, og særlig med selvmordstruede klienter. Det er behov for mer systematisk kunnskap om klienters subjektive opplevelser for å oppnå en bedre og mer nyansert forståelse av de komplekse terapeutiske prosessene. Formål: Formålet med studien var å sammenfatte og syntetisere kvalitative funn som omhandler klienters subjektive opplevelser av å snakke om selvmordsproblematikk i terapi, og som kan belyse deres bidrag til og perspektiver på det kliniske arbeidet. Metode: Vi gjennomførte en kvalitativ metasyntese med Noblit og Hares (1988) metaetnografi som metode. Gjennom et systematisk litteratursøk ble 6527 studier identifisert og systematisk screenet for relevans basert på inklusjonskriterier. Totalt 16 studier ble inkludert for videre analyse og syntese. Funn fra disse studiene ble hentet ut og systematisk sammenlignet og syntetisert. Resultater: I metasyntesen ble det utviklet totalt tre metatemaer som representerer et paradoks hver: 1) Opplevelse av autonomi og avhengighet i terapi, 2) Spenninger i tryggheten til terapeuten og 3) Opplevelse av håp og misnøye i terapi. Hvert tema inkluderer tilhørende temaer og subtemaer som belyser omfanget og nyansene i klienters subjektive opplevelser i terapi. Diskusjon: Resultatene fremhever fenomenets kompleksitet og støtter eksisterende forskning på feltet som belyser at selvmordstruede klienter understreker viktigheten av den terapeutiske relasjonen. Samtidig bidrar funnene våre til en nyansering av forskningen ved å fremheve hvordan klientenes subjektive opplevelser av relasjonen og det terapeutiske arbeidet kan være motsetningsfylt, fluktuerende og preget av spenninger. Frykt for å miste autonomi kan gjøre det krevende å etablere tillit til terapeuten og åpne opp om vanskene. Samtidig er ivaretakelse av autonomi og medbestemmelse viktig for trygghet. Klienter med selvmordsproblematikk er ofte sårbare mennesker i nød, samtidig som de har bekymringer som gjør at de kan kvie seg for å søke hjelp eller være tilbakeholdende i terapi. Selvmordstruede klienter kan utsettes for stigmatiserende holdninger i samfunnet, og de kan kjenne på vanskelige følelser som skam og skyld også i terapirommet. Resultatene ble drøftet i lys av eksisterende kvantitativ og kvalitativ forskning på klienters terapiopplevelser, samt teori som kan gi forståelse til selvmordsproblematikk, relasjonelle prosesser og vanskelige følelser i terapi. Konklusjon: Denne oppgaven belyser fenomenets heterogenitet, og fremhever viktigheten av å undersøke klientenes bidrag og opplevelser i det kliniske arbeidet. Økt kunnskap hos klinikere om hvordan klientene opplever arbeidet kan tenkes å være til hjelp for å tilpasse behandlingen i forhold til den enkelte klientens behov. Forskningsfeltet har behov for flere kvalitative studier som undersøker selvmordstruede klienters opplevelser av psykoterapiprosesser. Mer forskning på klienters relasjonelle behov og bidrag, agens og medbestemmelse i terapirommet vil kunne nyansere og utvide våre funn. | nob |