| dc.description.abstract | I perioden 14.06.–07.07.2021 gjennomførte Kulturhistorisk museum en arkeologisk utgravning av lokalitet id 191400 på gården Nordby vestre i Ås kommune, Viken. Utgravningen ble gjennomført i forbindelse med realisering av anleggelse av ny trasé av E18 på strekningen Retvet–Vinterbro. Lokalitet id 191400 lå på en forhøyning i dyrket mark tilhørende gården Nordby vestre, i et bølgende kulturlandskap med gårder, skogsområder og spredte industribygninger. Under utgravningen ble det maskinelt flateavdekket 916 m2 . Til sammen ble det påvist 63 forhistoriske strukturer, hvorav 34 stolpehull, tre staurhull, to lag, en veggrøft, et ildsted, en kokegrop, en grøft, samt en nedgravning. Det ble utskilt en treskipet huskonstruksjon med stolpehull tilhørende 12 takbærende stolper, vestvendt inngang, uttrukne gavlstolper samt en veggrøft. Det ble også påvist mulige, men nokså usikre indre konstruksjonselementer i bygningen i form av en veggkonstruksjon bestående av veggstolper, samt stolpehull som kanskje representerer indre konstruksjonselementer i bygningen, eller fungerte som støtte til takkonstruksjonen. Bygningen besto av seks grindpar, og lå orientert N–S, med tydelig konvekst midtskip. Bevart lengde var 28,3 meter, og huset ble anslått til å ha vært ca. 8,6 meter bredt. Det ble ikke påvist bevarte ildsteder. Basert på radiologiske dateringer er det sannsynlig at det var bosetning på lokaliteten i én omgang, i yngre romertid–folkevandringstid (ca. 300–460 e.Kr.). De viste videre at det også var aktivitet på plassen i både bronsealder (1621–1117 f.Kr.), og i merovingertid (ca. 550–600 e.Kr.). De to sistnevnte var hovedsakelig representert av enkeltstående strukturer der det er gjort opp ild. Det er utført detaljert vedartsbestemmelse av én kullprøve ved Moesgård i Århus, arkeobotanisk analyse av 30 makrofossilprøver ved Arkeologerna i Stockholm, og ni radiologiske dateringer på trekull og makrofossiler ved Ångströmlaboratoriet ved Uppsala universitet. Det ble også utført en mikromorfologisk analyse ved Institute of Archaeology, University College London. Vedartsbestemmelsen viste at det utelukkende ble benyttet løvtrær i de eldste brann-strukturene, mens det ble funnet både løvtrær og furu i en yngre kokegrop. I makrofossilprøver fra stolpehull etter takbærende stolper fra den treskipete bygningen ble det funnet korn av bygg og hvete, ubestemt korn samt brent hasselnøttskall. Den mikromorfologiske analysen i kombinasjon med radiologiske dateringer av veggrøften viste at denne var fylt med vannavsatte sedimenter fra strukturer der det er gjort opp ild Dette bekreftet antakelsen om at det, som følge av dreneringsforholdene i leirundergrunnen på lokaliteten, kan ha blitt redeponert daterbart materiale i strukturer og anlegg på lokaliteten.
Prosjektleder: Lars Erik Gjerpe. | en_US |