Abstract
Bakgrunn: Jenter med ADHD havner ofte i skyggen, siden symptomene kan i mange tilfeller være mer usynlige enn hos gutter (Groenewald et al., 2009). Jenter kan i større grad ha flere symptomer knyttet til emosjonelle vansker eller komorbide vansker som angst og depresjon, sammenlignet med gutter (Klefsjö et al., 2021). Dette kan føre til at ADHD symptomene deres blir oversett eller feildiagnostisert (Quinn & Madhoo, 2014). Oppgaven vil rette fokus mot tidlige tegn på ADHD hos jenter ut ifra læreres erfaringer og kompetanse. Lærere er ofte de som er nærmest barna i løpet av en skolehverdag og spiller en viktig rolle i barns liv. Hvilke forutsetninger lærere har, med tanke på syn, forståelse og kunnskaper om ADHD, kan ha en innvirkning på om barnets vansker blir oppdaget. Metode: Det ble valgt å gjennomføre et semistrukturert intervju som kvalitativ metode i denne studien. Intervjuene ble strukturert etter en intervjuguide med sentrale temaer og spørsmål(Brinkmann & Kvale, 2015). Intervjuguiden inneholdt spørsmål om lærernes erfaringer rundt deres kunnskap om jenter med ADHD, samarbeid, kompetanseutvikling og tilrettelegging. Etter intervjuene ble dataen transkribert og kodet. Ved analyse ble det valgt en tematisk analyse som metode hvor kodene ble tematisert og kategorisert. Tematisk analyse ble valgt på bakgrunn av den tar utgangspunkt i erfaringer, meninger og handlinger (Braun & Clarke, 2006). Deltagere: Informantene i denne studien er tre grunnskolelærere og én avdelingsleder som jobber på 3-5 trinn ved to ulike skoler på Østlandet i Norge. Lærene har relevant utdanningsbakgrunn og har variert erfaring fra læreryrket. Variasjonen for endt utdanning var 1,5 – 12 år. Resultater: Alle lærerne opplevde at jentene hadde vansker med sine eksekutive funksjoner og fylte kriteriene for kjenesymptomene for ADHD. En sammenheng i alle intervjuene var den indre uroen lærere beskrev hos jentene. Men jentene viste også en ytre uro i form av frustrasjon, hyperaktivitet og utagering, som i mange tilfeller var knyttet til vansker med det å mestre det sosiale og emosjonsregulering, ut ifra lærernes opplevelser (Klefsjö et al., 2021). Deres symptomer var dermed mer synlig sammenlignet med de mer internaliserte vanskene som ofte er forbudet med jenter og ADHD (Klefsjö et al., 2021; Lensch, 2000). Resultatene indikerer at det ble gjennomført en generell tilpasning og tilrettelegging rundt jentene med ADHD. Generell tilrettelegging er et av de vanligste og viktigste hjelpetilbudene elever med ADHD (Utdanningsdirektoratet, 2022). Resultatene indikerer også at lærere har få forutsetninger og liten formell kompetanse om jenter med ADHD og spesialpedagogiske temaer fra lærerutdannelsen. I tillegg så opplever lærerne i dette studiet at det er få tilbud i skolen rundt kompetanseutvikling om disse temaene. Kompetansen lærerne har rundt jenter med ADHD har de lært ved å selv oppsøke informasjon. Lærerne har også tilegnet seg kunnskap om temaet gjennom samarbeid med instanser, foreldre og kolleger i skolen. Lærerne erfarte at samarbeid kan være krevende, og enkelte av lærerne utrykte at de måtte fylle et vakuum i skolen. Resultatene indikerer også at lærere ønsker et tettere samarbeid med instanser som PPT og BUP. Konklusjoner: Jentenes vansker var synlige og hadde mer stereotypiske trekk til ADHD, noe som kan ha gjort det enklere for lærerne å identifisere vanskene. Ut ifra lærernes opplevelser bunnet disse vanskene i en indre uro, vansker med emosjonsregulering, samt vansker med å mestre det sosiale. Resultatene viser at lærere har få forutsetninger rundt det spesialpedagogiske fra lærerutdannelsen, samt at det mangler et tilbud rundt kompetanseutvikling i skolene. Pedagogisk systemarbeid krever en helhetlig og systematisk tilnærming over tid, hvor man ser nærmere på hva behovet på den enkelte skole er (Fasting, 2018). Skolen kontinuerlig jobbe med å forbedre opplæringen og skolemiljøet, i tillegg til å kritisk vurdere egen praksis (Sundar & Fasting, 2018). Begrensninger: Siden resultatene er basert på lærernes erfaringer og opplevde praksis, belyser de ikke dette lærernes faktiske praksis. Lærerne i dette studie har erfaringer og tilegnet seg mer kunnskap om jenter med ADHD. Trolig har de dermed mer kunnskap om jenter med ADHD, sammenlignet med den generelle lærermassen. Tematisk analyse kan gi noen begrensinger for studiens objektivitet, på grunn av forskerens subjektivitet i analyseprosessen (Braun & Clarke, 2006).