| dc.description.abstract | Når voksne mennesker som er foreldre dømmes til fengselsstraff, går det også utover mange av deres barn. I de siste årene har innsattes pårørende familiemedlemmer, de «skjulte straffede», fått økt oppmerksomhet i forskningen og til dels i samfunnet. Likevel kan de fremdeles påstås å være en oversett gruppe. Tema for denne oppgaven er hvordan disse barna opplever sin situasjon med foreldres fengselssoning, og hvilken innvirkning det har på deres liv. Dette er undersøkt gjennom kvalitative intervjuer med åtte fagpersoner, som gjennom sitt arbeid i organisasjoner for nettopp innsattes pårørende, har erfaringer om hvordan det kan oppleves for barn og familier at en forelder må sone fengselsstraff. Oppgavens funn viser at foreldrefengslingen for mange av barna kan ses som en smertefull prosess. Det fordi den gir flere «referred pains», som for mange inntreffer allerede før soning, ved oppdagelse av lovbruddet eller straffen, som ved pågripelse, rettssak eller i tiden hvor man venter på soningen. For mange varer disse smertene, eller nye kommer til, gjennom soningen av straffen og også i tiden etter løslatelse. Smertene kommer av tilknytningen til forelderen, indirekte gjennom følelser og bekymringer rundt situasjonen, og mer direkte gjennom barnets egne erfaringer med straffen og fengselet. Det gjør at oppgaven konkluderer med noen følgende overordnede funn om barnas opplevelse av foreldrestraffen, og dens innvirkning. Opplevelsen av straffen er for mange preget av en rekke smertefulle reaksjoner og følelser rundt det som skjer og hva det innebærer for forelderen og dem selv. Det kan være psykiske og fysiske reaksjoner og plager, endret atferd, som også kan forsterkes av barns (begrensede) evner til å forstå og se mening i det som foregår. Barn som ønsker kontakt med forelderen under soning, får også direkte kontakt med fengselet og kontrollen det utøver. Det gir foreldrefengslingen innvirkning på deres liv - både under fysiske besøk i fengselet, og i eget liv som styres etter premissene for når og hvordan de kan ha kontakt med forelderen. Denne kontrollen kan også få innvirkning på deres familieliv og relasjon til forelderen. Oppgaven viser samtidig hvordan disse funnene kan variere og vil avhenge av en rekke faktorer i barna og familienes liv og relasjoner, det aktuelle lovbruddet og straffen, og mer. Det innebærer at foreldrestraff heller ikke alltid bare er negativt. For noen barn er deres situasjon mer sammensatt enn som så. Ingen familier er like, og det finnes ingen fasit på opplevelsen av foreldrefengsling og innvirkningen den får. Likevel er det i oppgaven tydelig at fengselsstraffen innebærer at mange barn påføres og gjennomgår en smertefull prosess. Avsluttende gis det noen diskusjoner om hva dette betyr i «et større bilde», og hvorvidt det bør tenkes noe annerledes om barnas situasjon. | nob |