| dc.description.abstract | Sammendrag Med en økende kompleksitet i det kulturelle mangfoldet i Norge, øker også kompleksiteten av det språklige mangfoldet av elever i norske skoler. Den majoritetsspråklige og enspråklige normen i undervisning i norske skoler risikerer å overskygge de språklige ressursene minoritetsspråklige elever besitter. Dette kan forstås som uheldig, ettersom forskning viser at en flerspråklig pedagogikk er læringsfremmende både faglig og sosialt for minoritetsspråklige elever (García & Wei, 2019). Ettersom samfunnsfaget har et særskilt ansvar av å utvikle elevenes demokratiske medborgerskap, bør samfunnsfagslæreren tilrettelegge for at alle elever på tvers av klasserommets mangfold, får like muligheter til å utvikle et robust fagspråk som gjør elevene i stand til å delta i, og påvirke samfunnet de lever i. En slik kobling mellom flerspråklighet og fagbegrepsundervisning i samfunnsfag er lite forsket på, noe som fremmer forskningens formål av å bidra til å tette et kunnskapshull i forskningsfeltet. I denne oppgaven undersøker jeg derfor problemstillingen som følger: Hvordan opplever minoritetsspråklige elever en flerspråklig fagbegrepsundervisning i samfunnsfag, og hvilke implikasjoner har dette for samfunnsfagslærerens undervisningspraksis i mangfoldige klasserom? Oppgaven bygger på et kvalitativt forskningsdesign hvor jeg utviklet en fagbegrepsundervisning i samfunnsfag med transspråklige læringsaktiviteter, som ble gjennomført i to ulike klasser. Datamaterialet består derfor av observasjonsdata fra disse undervisningsøktene, samt intervjudata fra fem elevintervjuer av minoritetsspråklige elever som deltok i den flerspråklige fagbegrepsundervisningen. Funnene i forskningen viser at elevene opplevde den flerspråklige fagbegrepsundervisningen som en ressurs i fagbegrepslæringen, og elevene som brukte morsmålet sitt opplevde dette som en støtte. Elevene opplevde derimot også ulike utfordringer knyttet til den flerspråklige undervisningen, som blant annet bestod i utfordringen av å bruke morsmålet, samt at det var for liten tid og for dårlige læringsressurser for å støtte elevenes fagbegrepslæring optimalt. Et annet sentralt funn er at elevene opplevde anerkjennelse og inkludering ved at deres språklige bakgrunner ble trukket frem som noe positivt og som en ressurs både for egen, og klassefellesskapets læring. Implikasjonene av funnene peker på at samfunnsfagslæreren bør tilpasse undervisningen til det språklige mangfoldet av elever gjennom en flerspråklig pedagogikk. Dette for å støtte elevmangfoldets utvikling av demokratiske medborgerskap, og for å legge til rette for elevenes læring gjennom en inkluderende og likeverdig opplæring. | nob |