«The misery to be found at a dining-room table». Sårbarhet og affektive møter i Jamaica Kincaids Lucy (1990)

Abstract

I denne oppgaven gjør jeg en nærlesning av Jamaica Kincaids Lucy (1990). Romanen omhandler den nittenårige Lucy, som har flyttet hjemmefra for å arbeide som au-pair hos en velstående, amerikansk familie. Historien utfoldes i det hverdagslige, med Lucys refleksjoner over sine egne erfaringer og omkring de menneskene hun møter i den amerikanske storbyen og ved arbeidsgivernes sommerhus ved The Great Lakes. Parallelt med erfaringene hun gjør seg i løpet av historiens gang, dannes – gjennom hovedpersonens minner og tilbakeblikk – et bilde av Lucys kompliserte forhold til sin egen mor og til hennes kolonialiserte hjemland. Gjennom året følger vi Lucys kamp om å frigjøre seg fra alle former for tilknytning og fra andre menneskers definisjonsmakt. Denne oppgaven undersøker hvordan affekt kommer til uttrykk i romanen. I første analysekapittel ser jeg nærmere på hovedpersonens ønske om å distansere seg fra alt som kan minne om hjemlandet, og den underliggende sårbarheten som preger hennes affektive møter med omgivelsene. Her finner jeg en spenning mellom Lucy ønske om å være upåvirket og sårbarhetens nærvær, og jeg undersøker hvordan dette produserer affektivitet hos Lucy. I kapittel to ser jeg nærmere på hvordan et utvalg situasjoner mellom Lucy og arbeidsgiveren Mariah skrives fram som møter mellom to ulike historiske bevisstheter. Her ser jeg nærmere på enkelte scener hvor Mariah og Lucy plasseres inn i affektive rom, og jeg spør hvorvidt maktforholdet destabiliseres som følge av det affektive spenningsfeltet som oppstår. I oppgavens siste kapittel undersøker jeg forbindelsen mellom affekter og romanen tematisering av subjektdannelse. Her undersøker jeg hvordan det å affisere og å bli affisert skrives fram som en viktig del av Lucys subjektdannelse. Ved å se nærmere på hvordan affekter kommer til uttrykk i romanen, undersøker jeg hvordan det partikulære og det hverdagslige bærer med seg historisk kompliserte røtter, som når sporene etter Kristoffer Columbus kan skimtes rundt et kjøkkenbord i USA på slutten av 1960-tallet. I oppgaven benytter jeg meg av affektteoretiske begreper, hovedsakelig hentet fra Frederik Tygstrup, Judith Butler og Sara Ahmed.