«Det viktigste er at vi slipper elever herfra som er mer i stand til å håndtere sitt liv enn det de var da de kom»: Læreres forståelse av og arbeid med livsmestring i samfunnsfag

Abstract

Som en del av fagfornyelsen ble folkehelse og livsmestring innført som tverrfaglig tema i læreplanen. Livsmestring i læreplanen er et nytt begrep som elevene selv har etterspurt. Ettersom dette er et nytt tema, er det interessant å se på hvordan lærere forstår og arbeider med det. Formålet med dette masterprosjektet er derfor å undersøke hvordan samfunnsfagslærere forstår temaet livsmestring og hvordan de arbeider med livsmestring. Jeg ønsker også å forstå hvordan samfunnsfagundervisning kan bidra til å fremme elevenes livsmestring, samt bidra til økt forståelse for hva det bør legges vekt på i undervisningen. For å undersøke dette, har jeg valgt en kvalitativ forskningsmetode i form av sammenlignende kasusstudie ettersom jeg ønsker et helhetsinntrykk. Med hensyn til oppgavens omfang, har jeg fokusert på fire kasus, hvorav hvert kasus består av en lærer og en årsplan fra en skole; to videregående skoler og to ungdomsskoler. Å både analysere lærernes forklaringer og årsplaner, gir meg et innblikk i deres egne refleksjoner i tillegg til deres faktiske arbeid rundt livsmestring. Funnene mine tyder på at livsmestring er et begrep som kan forstås på og arbeides med på svært mange ulike måter. Jeg drøfter livsmestring som sensitivt tema og viser til betydningen av mestring, relasjoner og tverrfaglig arbeid. Jeg tar også for meg formuleringen av folkehelse og livsmestring i samfunnsfag og samfunnskunnskap, og informantenes refleksjoner rundt dette. I drøftingen vektlegger jeg særlig konkretisering av formuleringen, individets rolle i livsmestringsundervisning og spørsmålet rundt hvorvidt man skal ta utgangspunkt i ferdigheter eller temaer, og finner at formuleringen av folkehelse og livsmestring i samfunnsfag ikke er tydelig nok. Deretter drøfter jeg hvordan skolenes utfordring er at det er stor variasjon i hvor mye lærerne har mulighet til å jobbe med folkehelse og livsmestring i fellesskap og hvor viktig dette tverrfaglige arbeidet er for å fremme livsmestring. Jeg konkluderer med at det er mange måter man kan fremme livsmestring i samfunnsfag på, men at nøkkelen til en god fremgangsmåte kan ligge i å arbeide mer tverrfaglig og jobbe ut strategier for hvordan dette kan gjøres på hver enkelt skole.