| dc.description.abstract | Utgangspunktet for denne masteroppgaven er skolens og samfunnsfagenes viktige rolle for et demokratisk arbeid om og mot rasisme. For å få økt innsikt i og kunnskap om hvordan et slikt arbeidet foregår, undersøker jeg fire læreres forståelser av rasisme og deres begrunnelser for valgte undervisningstilnærminger. Undersøkelsen har jeg gjort med utgangspunkt i to forskningsspørsmål som er delt opp etter studiens problemstilling: Hvordan forstår og opplever et utvalg samfunnskunnskapslærere rasisme, og hva er deres tilnærminger til, begrunnelser for og erfaringer med undervisning om rasisme? Studien har blitt gjennomført med et kvalitativt forskningsdesign. For å få innsikt i læreres forståelser og opplevelser av rasisme, samt deres begrunnelser for og erfaringer med undervisning om rasisme, har hver enkelt lærer blitt intervjuet. I tillegg har jeg samlet datamateriale fra cirka to observasjonsøkter av hver lærer i undervisning om rasisme i fellesfaget samfunnskunnskap (Vg1/Vg2). Observasjonsdataene supplerer intervjudataene. Studien finner at lærernes forståelser og opplevelser av rasisme preges av forestillingen om «vi» og «de andre». Lærerne opplever at slik rasisme forekommer i skolen, og betydningen av «norskhet» og tilskrevne identitetsmarkører tar del i lærernes egne grensedragninger. Rasisme som rasialisering oppfattes å være særlig samtids- og samfunnsrelevant, men deres forståelser og opplevelser av rasisme rommer både det individuelle og det strukturelle. Selv om de har klare likhetstrekk i deres forståelser, så fortalte de om, begrunnet og valgte ulike pedagogiske og didaktiske tilnærminger i undervisningen. Et viktig funn er, på tross av deres intensjoner, så styres lærernes tilnærminger av eget kunnskapssyn og subjektive fortolkninger av elevene. Masterstudien bygger på et kritisk-konstruktivistisk kunnskapssyn etter Kincheloe (2005). I tillegg bruker jeg tidligere forskning og teori med maktkritiske tilnærminger til feltet, som Gibson (2020), Gullestad (2002), Gutierrez et al. (1995) og Kumashiro (2002). Bidragene brukes for å forklare informantenes fortellinger, men også for å utfordre deres forestillinger. På grunn av studiens begrensning kan det ikke trekkes generaliserbare implikasjoner fra datamaterialet. Tiltak som foreslås for å styrke arbeidet om og mot rasisme er at lærere aktivt arbeider med å få innsyn i elevens reelle forestillings- og holdningsverden i møte med temaet. | nob |