| dc.description.abstract | I tidsrommet 14. april til 3. juli 2015 foretok KHM en arkeologisk utgravning av seks områder (lok. 1–6) innenfor tre steinalderlokaliteter (ID 62021, ID 117438 og ID117996, Andersson 2008) i Havsjødalen i Frogn kommune, Akershus. Undersøkelsen ble gjennomført i forbindelse med en utvidelse fylkesvei 82 på strekningen Holtebråtan–Tusse. Lokalitetene utgjør deler av et omfattende boplassområde som ligger i den høyeste delen av dalbunnen i Havsjødalen, en dal hvor det tidligere har fremkommet et stort antall steinalderfunn (C37628–C37630, C51546, C51556–C51560, C52276 og C59134). Dalen har en terskel som befinner seg 50 moh., og fra denne faller terrenget både mot nordøst og sørvest. Frem til ca. 5000 f.Kr. dannet den nåværende dalgangen et sund som skilte Nesodden fra fastlandet. På dette tidspunktet førte landhevningen til at sundet lukket seg, og stedet ble da liggende mellom to fjordarmer. De undersøkte lokalitetene lå i tilknytning til terskelen. Lok. 3–5 lå ca. 54–50 moh., mens lok. 1, 2 og 6 befant seg 50–45 moh. Det ble maskinelt flateavdekket et areal på ca. 1630 m2 i dyrket mark, avtorvet 960 m2 i utmark og håndgravd innenfor et på ca. 143 m2 (35,65 m3) i forbindelse med prosjektet. Det ble undersøkt en groptuft fra steinalder, samt diverse strukturer og lag. For å frembringe mer informasjon ble det også tatt ut en jordsøyle for analyser diatomée og pollen, og ellers innhentet et omfattende naturvitenskaplig materiale fra lok. 1 og 3.
Lok. 1 (ID 62021, nordvestdel) omfatter et funnførende areal på minst 2000 m2 og lå i en nordvestvendt, oppdyrket helling. Funnene ble gjort 49,2–45 moh. Ved feltarbeidet ble det gravd prøveruter med fem meters avstand i pløyelaget (totalt 17,5 m2) og i 0,1–0,4 m av undergrunnen. Deretter ble dyrkingslaget fjernet maskinelt. Det fremkom 2737 littiske gjenstander (99 % flint), 2,7 g brente bein og 22,1 g bløtdyrskall Ut fra typologi, strandlinjehistorikken og to C14-dateringer konkluderes det med at boplassen ble etablert ca. 4800 f.Kr. og at aktiviteten i hovedsak opphørte ca. 4400 f.Kr., dvs. at aktiviteten kan tidfestes til tidsrommet etter at sundet i Havsjødalen lukket seg. Utgravningsresultatene gir et grunnlag for å estimere at det lå over 140 000 gjenstander på åkerflaten, og aktiviteten har følgelig vært svært omfattende.
Lok. 2 (ID 62021, sørdel) lå i hovedsak i åkermark, 48,5–47 moh. Den omfattet den østre delen av den oppdyrkede Rørmyra og dekket et areal på 3500 m2. Det ble gravd 19 0,5x0,5 m store prøveruter. Samlet fremkom 11 littiske funn i disse rutene. Materialet tolkes som spor etter spredt aktivitet, trolig i tilknytning til de store boplassområdene i Havsjødalen. Fra Rørmyra (47,5 moh.) ble det også tatt ut en boreprøve som i etterkant har blitt diatomée- og pollenanalysert.
Lok. 3 (ID 117996) lå 52,5–50,5 moh. og anslagsvis 5/6-deler av de funnførende områdene på utmarkslokaliteten ble undersøkt. Det ble håndgravd i et areal på 110,5 m2 for hånd og 0,1–0,2 m av grunnen innenfor et areal på 340 m2 ble fjernet maskinelt mot slutten av undersøkelsen. På lok. 3 fremkom rester av en ca. 6,5x3,7 m stor, oval groptuft med en gulvflate som var skåret 0,2–0,4 m ned i bakken. Hytten hadde helt eller delvis vært omsluttet av veggvoller og sentralt på gulvet hadde den blitt anlagt et ildsted. Ved undersøkelsen fremkom også rester av luftekanaler, stolpehull og et inngangsparti. Det foreligger ca. 61 500 littiske gjenstander (99,2 % flint) fra lok. 3. Av dette materialet har ca. ¼ blitt detaljkatalogisert, mens det øvrige materialet er magasinert som produksjonsavfall (C60188/28). I tillegg har det blitt katalogisert et stykke harpiks, 15,4 g brente bein og ulike prøver. Ut fra typologi, strandlinjehistorikken og syv C14-dateringer antas det at bygningen har blitt anvendt i en relativt kort periode innenfor tidsrommet 5200–4700 f.Kr. I tillegg viser fem C14-dateringer, seks pilspisser i flint, et ildsted og en kokegrop at lok. 3 også ble besøkt ved flere anledninger fra slutten av mesolittisk tid til førromersk jernalder (ca. 4500 f.Kr.–Kristi fødsel).
Lok. 4 utgjorde den sørlige delen av ID 117438. Funnområdet befant seg i utmark 53,5–51,5 moh. og var i stor grad avgrenset av berg i dagen. Den nordvestre delen av lokaliteten var skadet av moderne aktivitet. Utgravningsarealet ble avtorvet og undersøkelsen ble avsluttet ved graving av ti 0,5x0,5 m prøveruter. Det fremkom 69 littiske funn (78,5 % flint) ved dette arbeidet, deriblant avfall etter nøstvetøksproduksjon. Lok. 4 tolkes som spor etter strandbundet aktivitet i tidsrommet fra 5300 til 5000 f.Kr.
Lok. 5 utgjorde den nordlige delen av ID 117438. Funnområdet befant seg i utmark 55,5–52,5 moh. og var i stor grad avgrenset av berg i dagen. Den nordvestre delen av lokaliteten var skadet av moderne aktivitet. Utgravningsarealet ble avtorvet og undersøkelsen ble avsluttet ved graving av ni 0,5x0,5 m prøveruter. Det fremkom 31 littiske funn (100 % flint) ved dette arbeidet. Lok. 5 tolkes som spor etter strandbundet aktivitet i tidsrommet fra 5500 til 5200 f.Kr.
Lok. 6 (ID 117996, norddel) lå i tidligere dyrket mark, og her ble det gravd 14 0,5x0,5 m prøveruter i en slak helling som lå 50–45 moh. Det fremkom 57 funn i disse prøverutene. Funnene gir grunnlag for å fastslå at lokaliteten opprinnelig har vært stor (minst 2500 m2). Aktiviteten tidfestes til slutten av nøstvetfasen (ca. 4900–4400 f.Kr.), og den sees i sammenheng med de omfattende sporene etter bosetning på den nærliggende lok. 1.
Prosjektledere: Axel Mjærum og Inger Marie Berg-Hansen. | en_US |